Jeg har lenge vurdert å kjøpe meg ny sykkel. Ikke fordi den jeg har er sliten og gammel, men fordi sykkelen min ble stjålet for noen år tilbake. Jeg har faktisk ikke hatt en tohjuling de siste årene. Mange blir nesten litt overrasket når jeg forteller at jeg ikke eier en sykkel.

Nå har jeg kommet til det stadiet at jeg savner å tilbringe tid i frisk luft på sykkelsetet. Det å kjenne føttene jobbe mens vinden treffer ansiktet er befriende på mange måter.

Utfordringen med en god sykkel er at de gjerne koster en del tusenlapper. Jeg tenker alltid kvalitet fremfor kvantitet. Likevel føles det litt meningsløst å bruke mellom fem og ti tusen kroner på en sykkel, som kanskje ikke blir brukt mer enn to ganger i uka.

Jeg skulle gjerne syklet på jobb, men når man er avhengig av bil i arbeidstiden er ikke det mulig. Jeg trenger en sykkel for trening og til de få gangene jeg kan sykle fra A til B når jeg har fri.

Nylig laget jeg en sak om det økende salget av elsykler. Da var jeg så heldig å få prøve en sykkel med elektrisk motor. Det var rett og slett kjempegøy. Med en maksfart på 25 kilometer i timen måtte man nesten være forsiktig for å ikke kjøre på ting. Dessverre må man ut med langt over ti tusen kroner for en slik farkost. Forhåpentligvis går prisene ned en gang i fremtiden.

Kanskje jeg skal vente til i høst når prisene på «vanlige» sykler dumpes til fordel for salg av vinterutstyr? Det er en mulighet, men problemet da er at jeg nok en sesong ikke har eid en sykkel.

Jeg får fortsette å gruble på sykkelkjøpet. En ting er i hvert fall sikkert; Sykkelkjøp blir det, det er bare snakk om når og hvor mye penger jeg skal bruke.