ODMS, rådmannen og nåværende ordfører ville ikke gjennomføre oppgaven med samling av alle fastlegene i Oppdal Distriktsmedisinske senter. Etter forslag fra rådmannen bestemte kommunestyret 24. mai 2017 at de kommunalt ansvarlige verken skal ha oppgaven eller ansvaret med å sørge for husrom til helsetjenesten, inklusive legekontorer.

De ga opp, og sendte problemene over til ett, kanskje to aksjeselskaper. Det er skremmende når alle de lovfastsatte organene i kommunen svikter totalt når målsatte og prioriterte oppgaver skal løses. Sånn går det når man over lang tid venner seg til bare å misbruke flertallsmakt for ensidig å dundre fast løsninger, i stedet for å utvikle aktiv og skjønnsom dialog for å oppnå gode og akseptable løsninger. Løsningene ligger i tillitsskapende dialog, ikke i maktarroganse og maktmisbruk.

Rådmann og ordfører har altså gitt opp å løse lokaliseringen av helsetjenesten sammen med det kommunale foretaket ODMS, der tidligere ordfører Røtvei har hersket i 8 år; og påført kommunen store, unødvendige kostnader. Uten å oppnå noe av det som var den sentrale hensikten med eiendomskjøpet og etableringen av foretaket: Nemlig et lokalsykehus som skulle huse det samlede legekorpset i kommunen.

Alle har sviktet – foretaket, rådmannen og ordførerne. Også kommunestyret har mistet tilliten. Nå gir de opp og sender forvaltningen av de uløste oppgavene over til aksjeselskapet Oppdal Vekst AS, som slett ikke hadde slike oppgaver som formål da det ble stiftet.

Selv om rådgiverne nå benytter anledning til å forsøke å fri seg både fra oppgaver og ansvar, ligger hovedansvaret for det uholdbare valget naturligvis hos det kommunestyreflertallet som ukritisk lar seg dupere av rådmann og ordfører.  Heretter kan denne makteliten skyve aksjeselskapet Oppdal Vekst, og eventuelle datterselskaper, foran seg, og toe sine hender.

Om aksjeselskapet lykkes, vil rådmannen og ordførerne få en tydelig bekreftelse på hvor udugelig de selv har håndtert disse spørsmålene gjennom lang, lang tid. Kommunestyret har valgt en udemokratisk løsning gjennom et aksjeselskap som i gjeldende lovbestemmelser og vedtekter ustraffet kan handle i strid med det kommunale samfunnsansvaret, og ellers i strid med alle lovnader i kommunale regler om åpenhet og medvirking!

Men historien slutter ikke med det. Et nyetablert aksjeselskap må ha et styre, og er det noen som vil gjette hvem som kommer til å sitte der i årene framover? Og hente pampegodtgjørelser og glede seg over at kommunestyret ikke lenger kan se dem i kortene. Det kan nok synes å bli en mer behagelig tilværelse for noen av de gamle styremedlemmene i ODMS, som fortsatt sikler etter styrehonorarer. Ingen åpenhet i beslutningene, og heller ingen ufine tittinger over skulderen fra ansvarlige politikere. Hipp Hurra!

Og rådmannen gleder seg. Ansvaret og arbeidsoppgavene reduseres for hver ny oppgave som settes bort i foretak og aksjeselskaper. Arbeidsmengde og ansvar synker, men lønna stiger og stiger likevel. Hipp Hurra!

Førsteplass både i maktarroganse og styringsvegring – og resultatet er et stygt nederlag for den demokratiske styringa!