Det er ytterst sjeldent at jeg deltar på loppemarked eller auksjon, men forrige helg gjorde jeg et unntak da jeg var en tur til hjembygda mi Ålen.
Et ektepar fra Trondheim holder til på en gård i grenda Vondgraven. De elsker gamle ting, og reiser rundt på auksjoner og besøker bruktbutikker for å samle på nedstøvede skatter. Tingene de ikke vil ha selv selger de på sitt eget «låveloppis».
Jeg og min samboer tok turen innom sammen med min mor og tante. Det var ikke mye som lignet på et loppemarked da vi parkerte bilen utenfor fjøset. Men jeg måtte spise mine ord da vi ruslet over lembrua og inn på låven.
Bord, benker, hyller og gulv var dekket med alt som kan tenke seg var vanlig å ha i et hjem for hundre år siden. Her kunne man finne møbler, pyntegjenstander og bruksgjenstander i alle farger og former.
Selv om vi var der sent på ettermiddag, var det fortsatt igjen mange interessante gjenstander. Selv handlet jeg meg et gammelt fotoapparat og en lyseblå vinballong for å pynte stua med. Jeg måtte ikke ut med mange hundrelapper for å sikre meg tingene.
Jeg vil ikke påstå at alt de solgte var billig. Stadig flere har fått øynene opp for gamle ting og presser prisene opp. Spesielt retro-møbler i teak har blitt ekstremt ettertraktet de siste årene, kunne innehaveren av loppemarkedet fortelle meg. Møblene fra 50- og 60-tallet selges for tusenvis av kroner.
Jeg skulle gjerne kjøpt flere gamle skatter, men dessverre er det ikke plass i leiligheten min. Det er ytterst sjeldent at jeg deltar på loppemarked eller auksjon, men forrige helg gjorde jeg et unntak da jeg var en tur til hjembygda mi Ålen.
Et ektepar fra Trondheim holder til på en gård i grenda Vondgraven. De elsker gamle ting, og reiser rundt på auksjoner og besøker bruktbutikker for å samle på nedstøvede skatter. Tingene de ikke vil ha selv selger de på sitt eget «låveloppis».
Jeg og min samboer tok turen innom sammen med min mor og tante. Det var ikke mye som lignet på et loppemarked da vi parkerte bilen utenfor fjøset. Men jeg måtte spise mine ord da vi ruslet over lembrua og inn på låven.
Bord, benker, hyller og gulv var dekket med alt som kan tenke seg var vanlig å ha i et hjem for hundre år siden. Her kunne man finne møbler, pyntegjenstander og bruksgjenstander i alle farger og former.
Selv om vi var der sent på ettermiddag, var det fortsatt igjen mange interessante gjenstander. Selv handlet jeg meg et gammelt fotoapparat og en lyseblå vinballong for å pynte stua med. Jeg måtte ikke ut med mange hundrelapper for å sikre meg tingene.
Jeg vil ikke påstå at alt de solgte var billig. Stadig flere har fått øynene opp for gamle ting og presser prisene opp. Spesielt retro-møbler i teak har blitt ekstremt ettertraktet de siste årene, kunne innehaveren av loppemarkedet fortelle meg. Møblene fra 50- og 60-tallet selges for tusenvis av kroner.
Jeg skulle gjerne kjøpt flere gamle skatter, men dessverre er det ikke plass i leiligheten min. Jeg får nøye med meg synet av historiske gjenstander i TV-program som «Pantelånerne i Las Vegas».