Berkåk er kanskje ikke store plassen, men her konkurreres det for harde livet, enten det gjelder grillmat eller drivstoff. Verken kjøpmenn eller bensinstasjonsdrivere vil bruke ord som "priskrig" og andre negative ladda ord; her er det snakk om sunn konkurranse som kommer forbrukeren til gode; det være seg pris eller utvalg.
Denne innstillingen burde jo rett og slett være et eksempel til etterfølgelse for alle og enhver – samtidig som vi ikke må glemme at i noen tilfeller er også et godt samarbeid like verdifullt som konkurranse.
Det finnes mange type konkurranser, men det som kjennetegner størsteparten er at de følger visse spilleregler. Ja, til og med i krig så er det jo slik at i all elendigheten og unødvendigheten så ligger det et sett regler i bunnen – selv om ikke alle følger dem selvsagt.
Det er ikke mange dagene siden vi i Opdalingen skrev om to serveringssteder i Oppdal; Åss Tållåst og Grillkroa, som samarbeidet for å gjøre kundene til lags, men samtidig også sikre sin egen økonomi og drift. Det å samarbeide er nemlig ikke det samme som å drive veldedighet eller å innrømme at man ikke klarer seg alene – samarbeid er like mye det å se muligheter.
Det som er litt trist er at slike samarbeid faktisk er av nyhetens interesse. Det er så spesielt at folk tenker samarbeid at det er verdt å skrive om i avisa. Egentlig burde det ha vært en selvfølge og en "ikke-sak" for oss i media.
Men gode eksempler og forbilder kan også føre til noe godt. Selv de mest ihuga kongene på haugen – og dronningene for all del – kan med tid og stunder la det synke inn over seg at bare man temmer hovmodigheten, klarer å holde svartsjuka og misunnelsen unna – så kan det jo hende at man kan finne på noe sammen med andre – til glede for både seg selv og andre. For gjennom samarbeid er det også snakk om å gi og ta – og da kan man jo først starte med å ta en ærlig titt i speilet ...