Jeg har lenge irritert meg over bilister i trafikken som på liv og død må drive med forbikjøring når det er kolonnekjøring over lengre strekninger. Dette er noe jeg spesielt har erfart på E6 mellom Oppdal og Trondheim.
En bil ligger for eksempel nummer åtte i rekken, men presser seg fram for å forsøke å ta teten. Med den norske veistandarden, som består av flere svinger og uoversiktlig strekninger enn fine motorveier, er det sjeldent at de aggressive sjåførene kommer seg helt frem i køen. De kommer seg kanskje forbi tre-fire biler, før de finner ut at det ikke er noe vits å prøve mer.
Ofte opplever jeg å komme frem til destinasjonsmålet like bak bilene som har tatt livsfarlige forbikjøringer for å prøve å korte ned kjøretiden.
Hvor mye tid henter du inn ved å kjøre 100 kilometer i timen fremfor å holde fartsgrensen på 80 kilometer i timen? Minimalt. Det er rett og slett dumskap å prioritere kortere kjøretid foran sikkerhet. Jeg har sett små barn sitte i baksetet med en stresset far eller mor bak rattet.
Jeg er verken politi eller kjørelærer, men det må være lov å si fra når man føler sin egen og andre sin sikkerhet står på spill. Det er en grunn til at det er større sjanse for å dø i trafikken enn når man er i luften og flyr. Vi bilister er avhengig av hverandre. Jeg må kunne stole på at bilene bak eller foran meg ikke tar dristige og dumme forbikjøringer like før en sving.
Neste gang jeg kommer borti en bilist som absolutt skal true seg fram i trafikken på ulovlig og farlig vis, kommer jeg til å ta bilnummeret og melder fra til politiet.