Fortsatt borgerlig flertall, Senterpartiet og SV er tilbake etter sjokkvalget i 2013, og KrF og Venstre balanserer på slakk line. De som hadde sett for seg et maktskifte, men som ikke stemte, kan takke seg selv. Samtidig hadde nok Erna Solberg sett at hun hadde fått en noe sterkere mandat til å regjere videre.
KrF og Venstre er helt sikkert ikke blitt særlig gladere i Frp og deres politikk i løpet av valgkampen, begge nekter å være støttepartier for den blåblå mindretallsregjeringen og spørsmålet blir nå hvordan skipper Solberg skal få seilt regjeringsskipet inn i smult farvann med slikt et opprørsk mannskap – det skal holde hardt om det ikke brygger opp til mytteri i løpet av den kommende fireårsperioden.
KrF skal tross alt se seg selv i speilet hver eneste morgen de neste 1460 dagene de skal støtte en regjering som består av Høyre og Frp. Man kan like eller like Frp politiske plattform, men det er en god del der som ikke går helt overens med Krfs politikk og holdninger – eller så er det kanskje mange som har tatt feil av KrFs verdigrunnlag?
Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har litt av en ryddejobb å gjøre etter årets politiske skibrudd. Men her kan de jo søke råd hos SV og Senterpartiet, de har helt sikkert ikke glemt valget for fire år siden og de har nok en del erfaringer å dele. Når det gjelder å eventuelt skifte ut partilederen så bør kanskje Ap se SV som valgte å beholde sin leder etter forrige valg, de lot han modne i jobben og som fikk betalt for det. Aps største problem er vel også at de i dag sliter med å skaffe tilveie en troverdig etterfølger etter Støre.
Det som er hevet over enhver tvil er at Erna er stjerna. Uten statsministerens urokkelige tro på den politiske kvartetten på høyresiden i norsk politikk hadde det vært Støre som hadde vært valgets vinner – eller i alle fall landets nye statsminister i dag.
Erna har stått støtt i sin egen visjon om en ikke-sosialistisk framtid for landet. Enkelte har vel til og med i sitt stille sinn beskyldt henne for å være en drømmer, men det er nå engang framtidsdrømmer og visjoner som kjennetegner suksessrike politikere.
Og så er det altså slik at det partiet som har brukt mesteparten av tida til å snakke ned og prøve å lage et skremmebilde av de politiske motstanderne sine er det partiet som har gått mest på ræva i dette valget. Det kan være en nyttig pekepinn i forkant av det kommende lokalvalget om to år.