I disse dager er det kun en ting som står i hodet på mange; jakt. Titusener av jegere går i fjellet og skogen på jakt etter byttet. Noen foretrekker rypejakt, andre holder seg til reinsjakta.

Det er nesten uvanlig å ikke ha et forhold til jakt når man kommer fra bygda. Hvis du ikke har jegere i familien, finnes det alltids en nabo eller venn med interessen. Selv har jeg en far og stefar som er oppslukt av jakta. Ved middagsbordet serveres det årlig kjøtt av både elg, reinsdyr og rype.

Jeg husker godt da jeg var rundt ti år og fikk være med pappa på rypejakt. Turen gikk til området rundt Berghøgda midt i nasjonalparken mellom Hessjøen og Øyungen i Holtålen kommune.

Etter å ha gått en stund uten resultat, tok vi matpause på toppen av fjellet, 1246 meter over havet. Mens min far var ivrig på å gå videre for å finne ryper, hadde jeg mest lyst til å sitte ved varden og drikke mer kakao. Og slik ble det.

Tida gikk og ingen jeger var å se fra utkikksposten min. Jeg hadde spist opp alle godsakene i sekken og følte meg litt alene der jeg satt ved varden. Jeg begynte å tenke det verste. Kanskje pappa hadde ramlet og slått seg eller forårsaket en skyteulykke.

Hjertet slo raskt da jeg sprang av sted for å prøve å finne han. Etter hvert ble jeg så sliten at jeg stanset og prøvde heller å rope på han. Nei, han var borte vekk. Men plutselig så jeg en grønnkledd person gå mot meg. Det var han – faren var avverget.

Jeg lærte to ting den dagen; for det første skulle jeg som tiåring holdt meg til min far, og det andre er at jaktinteressen min ikke er på topp. Om det ble rype den dagen husker jeg ikke. God jakt til alle!