En dag jeg skulle sjekke postkassa mi fikk jeg skikkelig bakoversveis. Brev, blader og annen reklame hoppet nærmest ut av postkassa da jeg åpnet lokket. Mye av posten var brettet og krøllet for å få plass. I reklamen var det ikke lett å se hva som var på tilbud i matbutikkene.
Det var nok flere dager, kanskje en uke, siden jeg hadde sjekket posten. Det er ikke hver gang man husker å stoppe ved postkassestativet når man kommer kjørende hjem fra jobb. Med en mer og mer digital verden er det ikke lengre like viktig å sjekke om det har kommet post.
Det meste av regningene betaler seg selv eller blir sendt på e-post. Jeg har ennå ikke reservert meg mot uadressert reklame, så det er som regel bare reklamen som tar opp plassen i postkassa. Det er ikke rart søppelkassene for papir fylles opp raskt, hvis mange andre i nabolaget mitt kaster like mye reklame som meg.
Mest nedtur er det å hente posten hvis det har regnet kraftig og vanndråpene har trengt seg inn i kassa. Det er ikke så farlig med reklamen, men det er en fordel å kunne lese regningene når de skal betales.
Jeg tenker alltid at jeg må bli flinkere til å sjekke posten, men så går det en stund og den blir avglemt igjen. Noen ganger kunne det vært kjekt å hatt en hund som hentet posten for meg, slik man ser på film.
Det er nok sikkert ikke bare hos meg at postbudene møter overfylte postkasser. Jeg skjønner godt at det må være frustrerende å nesten ikke få brevene ned i kassa. En ting er når man er bortreist over lengre tid, men er man hjemme bør postkassa sjekkes daglig. Jeg tar selvkritikk og skal bli mye flinkere til det.