Den norske kirke er en mangfoldig arena. Her møtes mennesker i alle aldre og livssituasjoner, etnisitet og legning. Det er en vakker kirke vi har. Nettopp fordi den favner bredt og gir rom til at du som menneske får komme slik du er.

Dette mangfoldet speiles og i presteskapet i Gauldal prosti, og er med på å skape en kirke med plass til alle. Her er det et kollegafelleskap som gjør alt de kan for at innbyggerne i Gauldal prosti blir møtt med kjærlighet og omtanke i vår felles kirke.

Her kan du lese lederartikkelen "Tro og kjærlighet".

Nå er vi som prestekollegaer teologisk uenig om mangt og meget. Diskusjonene oss imellom er fargerike og spennende. Men nettopp fordi vi ikke tenker, leser og tolker teologien likt, danner vi et meget godt felleskap. Dette felleskapet sørger for at mennesker i hele Gauldal prosti blir betjent med prestetjeneste uavhengig av prestenes personlige tanker, deres preferanser eller teologisk ståsted, og uavhengig av hvem menneskene som søker prestenes tjeneste er.

Dette er særdeles godt illustrert ved vielsen av et homofilt par i Oppdal. Seremonien ble holdt på en alderes umerket måte av en av prostiets prester. Uført og håndtert i henhold til de retningslinjer Den norske kirke har for vielser.

Spørsmålet om vielse av homofile/lesbiske ligger nå bak oss. Det samme gjør spørsmålet om vielse av skilte, eller spørsmålet om kvinner skal være prester i Den norske kirke. Alt dette er milepæler Den norske kirke har passert, og lagt bak seg. Det er i dag ikke en debatt i Den norske kirke om homofile/lesbiskes mulighet til å vies i Den norske kirke. Denne retten har homofile/lesbiske, og kirken sørger for prest til å forestå vielsen.

Lederartikkelen i Opdalingen, publisert 21 september 2017, leser presteforeningens lokallag i Gauldal prosti, som en utrykk for glede over denne at milepølen er passert. Men ettersom diskusjonen rundt homofile/lesbiskes rett til vielse i Den norske kirke nå er et tilbakelagt stadium, blir denne lederartikkelen i hovedsak et angrep på prester som tenker annerledes enn redaktøren av Opdalingen.

Vi ser denne artikkelen som et forsøk på å gjøre den norske kirke mindre enn den er i dag, ved det at den tar til ordet for at enkelte teologiske syn ikke skal ha plass i vår kirke. Vi som er prester i Gauldal prosti kjemper for en stor åpen kirke, og det betyr at vår kirke har plass til ulike teologiske syn.

Presteforeningen kommer ikke til å stille seg bak utestengelsen av enkelte prester på bakgrunn av deres tanker rundt vielse av homofile, vielse av skilte, kvinners prestetjeneste, eller andre forhold som Den norske kirke åpner for at vi lever med ulike syn på. Men vi skal sørge for at ethvert menneske som kommer til kirke for å få utført tjeneste blir møtt med kjærlighet og respekt, samt får de tjeneste de har rett til som medlemmer av den norske kirke.

Prestene i Gauldal prosti, ved lokallaget av Presteforeningen, vil med dette stille seg hundre prosent bak våre kollegaer i Rennebu og Oppdal. Vi tar avstand fra en lederartikkel som henger ut våre kollegaer med bakgrunn i et teologisk syn vår kirke har bestemt er et legitimt teologisk ståsted i Den norske kirke, og vi støtter det arbeidet prestene i Rennebu og Oppdal gjør i og for sine menigheter.

Vi vil oppfordrer alle de som har blitt møtt med varme og kjærlighet av sine prester i Rennebu og Oppdal, til å fortelle prestene at de er verdsatt for det arbeidet de gjør både i menigheten og i møtet med mennesker som kommer til kirken bærende på både latter og tårer.

Samtidig vil vi gjerne få gratulere det nygifte paret i Oppdal, og ønske de Guds velsignelse over fremtiden.