Oppdal sentrum fikk så hatten passet i en kommentar i Adresseavisen forrige uke. Det var ikke måte på hvor dårlig stelt det står til med sentrumsområdet, og det hele ble underbygd av at vi oppdalinger visstnok selv synes det er så fælt her.
Nå vet vi ikke hvor ille folk egentlig synes det er å bo verken i Oppdal eller Rennebu, men sånn på det jevne våger vi den påstanden at folk trives aldeles utmerket.
Ikke det at vi ikke skal tåle konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger. Noen synes kanskje det er vel mye fokus på parkeringsplasser, mens andre synes det begynner å bli veldig lite varme senger i bygda.
Ja, og nå som skifermurene sør i sentrum ble revet for å gi et mer helhetlig sentrum så planlegges det nå en gedigen "berlinmyr" litt lenger nord som vil dele Oppdal sentrum i to; "muren" er også kjent som det mye omtalte innovasjonsbygget. Først prøver vi å skape dynamikk og folkeliv og så smeller vi en stor bygning midt i kjernen av det hele? Lurer på hva kommentatoren i Adresseavisen hadde sagt om det ...
Ja, for selv om vi selv skal leve og trives her må vi også tenke på hvordan andre oppfatter oss. Først kan vi jo slutte å fokusere på det negative, det være seg på trykk eller på sosiale medier. Når noen skriver noe negativt om hvem som helst eller hva som helst; det være seg spisesteder, butikker, priser, service, skiløyper eller hva det nå måtte være – så rammer det direkte eller indirekte oss alle sammen.
Oppdal kommer aldri til bli verken Røros eller Åre, men Oppdal er og blir Oppdal på godt og vondt. Og da må vi høre på sånne kommentarer som i Adresseavisen. Selv om ikke det akkurat kjennes direkte oppbyggende.
Er det noe i den teksten vi kan hente ut noe konstruktivt fra? Trenger for eksempel politikerne å godkjenne et stort kontorbygg i sentrum? Blir kontorpersonalet mindre innovative om de holder til et kvarter utenfor sentrum? Arbeidsplassene vil fortsatt være der, men hvor blir det av det levende sentrumet? Eller er enda mer omveltning i sentrum det Oppdal trenger som et felles løft for bygda?