«Kom Kåre, Petter, Hans og Frans vi støter i trompeten, og stemmer i en munter sang til ære for poteten»

Når en er så gammel som meg så var ferien fra skolen denne tida på året dedikert til poteten. Unger og kjerringer stod med stuven til værs og potetbøttene i umiddelbar nærhet og plukka jordeplene opp av jorda.

Jeg mener å huske at det var både vått og kaldt, og ganske kjedelig. Men i rettferdighetens navn så må det også sies at det var sosialt og ikke minst nyttig arbeid.

Høydepunktet var da vi snudde bøttene opp ned – det er naturlig å tro at det var snakk om tomme bøtter, for å ta en etterlengtet pause med kaffe og noe å bite i.

Nabolaget gikk på omgang hos hverandre sånn at potetene ble tatt opp og bragt inn før vinteren. Nå er potetene stakkar blitt nesten skambelagt, i hvert fall har de fått et nokså dårlig rykte og potetsalget i landet stuper.

Karbohydrathysteriet har tatt helt overhånd og det er opplest og vedtatt at poteter er dårlig mat. Du blir feit hvis du spiser poteter og jeg mener å ha hørt at du faktisk kan bli nesten dummere av å konsumere den slags.

Dette mener jeg er noe stort tull, så derfor tar jeg på meg jobben med å framsnakke denne unnselige knollen som vokser i lort og søle. Faktisk så trives denne grønnsaken aller best når jorda er litt våt, men med måte selvsagt.

I så måte er Trøndelag et ideelt sted for potetproduksjon. Faktisk så synes jeg at gode poteter er veldig godt. Kokte nypoteter på flatbrød med godt smør til er skikkelig snadder. Og så allsidig som den er. Den kan kokes, stekes, rives, friteres og moses. Den kan være et helt måltid i seg sjøl sammen med byggmel – for klubb er virkelig noe av det beste som fins. Gjerne med duppe og litt stekt flesk til. Mengden sier seg nesten selv, for den er veldig mettende, så dersom en overvurderer sin egen appetitt så kan en fort bli sittende på den første en putta inn, før en avslutter måltidet, og det er jo ikke særlig lurt.

Det er mye fokus på rimelig mat har jeg sett, og der må da poteten være ledende? Den er rimelig, tilgjengelig, holdbar og kan som sagt varieres i det uendelige. Da poteten ble innført til Norge for snart tre hundre år siden kom den som en reddende «engel» til et fattig og utarma land. Matmangelen var stor, og folk ble syke og døde av mangelsykdommer og sult. Poteten hadde høyt nærings og energiinnhold, og var mye mer lettdyrkelig enn for eksempel korn.

I starten var mange veldig skeptiske til denne nyvinninga, den vokste i mørke jorda så den måtte være djevelens verk mente mange. Men det er så rart med det, er en bare sulten nok så spiser en i grunnen det en får, og sånn var det nok den gangen også.

Prestene prediket positivt om denne viktige veksten fra prekestolene rundt om i kirkene, og de ble hørt. Den gangen gikk folk i kirken, så det var en viktig informasjons og opplysningskanal. En mellomting mellom tidlige middelalders vardebrenning og dagens Internett kanskje?

Vel, effektivt var det i hvert fall. Antall mennesker i Norge som ble syke og døde av underernæring og skjørbuk ble kraftig redusert, og det ble igjen befolkningsvekst og med den framtidsretta utvikling i landet vårt. Poteten har blitt brukt til mat for både folk og dyr, og den skal ha mye av æren for at Norge gikk rett vei i en vanskelig tidsepoke for folk flest.

Poteter har også blitt benyttet til spritproduksjon, og det har nok nødvendigvis ikke vært bare positivt, men samtidig så er nettopp denne produksjonen ledende i Europa og er blitt en viktig eksportvare og inntektskilde for bønder og industri.

Sist på 1950 tallet spiste nordmenn i gjennomsnitt nittito kilo poteter hver hvert år, mens i dag så spiser vi bare rundt tjuefem kilo, så det er skikkelig store forskjeller det er snakk om.

Lavkarbohysteriet har fått mye av skylda sammen med tidsklemma, for i tillegg til å være fetende så er altså koking av poteter en veldig tidkrevende aktivitet påståes det, for vi har det jo som kjent fryktelig travelt nå for tida.

Hos oss står det nok ikke poteter på middagsbordet hver dag, men det er flest dager i uka der middagen blir servert med kokte, stekte eller mosede knoller fra jorda. Vi har fått sansen for den næringsrike og velsmakende søtpoteten (som slettes ikke er noen potet, men som heter det likevel) som sammen med gode norske poteter i for eksempel stappe blir veldig velsmakende til både fisk og kjøtt.

Ernæringsmessig så står poteten i en særstilling, og er mye mer rik på både næringsstoffer og vitaminer enn både pasta og ris. Vel og merke hvis en tilbereder den med skallet på. Poteten er kalorifattig og passer til nesten alt.

Rester av poteter smaker fortreffelig i en omelett til kveldsmaten eller i bakst. Så om høstferien ikke lenger er tiltenkt barnearbeid i potetåkeren, så kan en da alltids gjøre et forsøk på å sette et positivt fokus på denne utskjelte, smakløse klumpen som vokser i jorda.

Det er ikke alt som er gammelt som behøver å gå ut på dato. Hurra for poteten sier jeg bare, når lutefisk og rakfisksesongen står for tur. Uten gode melede mandelpoteter blir det i hvert fall etter min mening ikke fullt så smakfullt. Så ta en potet.