Movember er en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse, og der det samles inn penger til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatakreft, testikkelkreft og psykisk helse.

Et flott tiltak, der menn gjerne viser sin støtte gjennom å barbere bort eventuelt skjegg og bart den 1. november, for så gro en ny bart i månedens resterende dager.

På bilder av undertegnede, tatt før i tiden, er det en jypling med en kledelig sort mustasje man ser. Tankene går helst til italienske lommetyver fra bakgatene når man titter på fremtoningen, men bart og hockeysveis var liksom det som gjaldt den gangen, så da ble det slik.

Men det var da det, og itte nå, som Prøysen så treffende uttrykker det.

Jeg støtter kampen mot den lumske sykdommen, men er etter hvert blitt nødt til å finne andre måter å gjøre det på. For det første har jeg veeeldig begrenset skjeggvekst, det tar sånn omtrent et halvår å gro noe som i det hele tatt ligner overleppepryd en trønder med respekt for seg selv kan være bekjent av.

Hvis vi holder oss til hårvekst, har årene for lengst begynt å sette sine spor. Det som før var mørkt (og sexy?), er med tidens tann blitt pistret og grått, og, vil jeg anta, lite appellerende om man, gud forby, skulle bli fristet til å gjøre comeback på sjekkemarkedet. Det er også slik at der man gjerne vil beholde håret, der forsvinner det, og der man ikke vil ha det, der vokser det (øre, nese...).

Jeg gir gjerne min skjerv til et godt formål, så i stedet for værhår, ser du nok heller at jeg støtter saken med en rosa sløyfe eller et fuck cancer armbånd. Kledelig eller ikke.