Jonas tapte mer enn Sylvi

I disse dager er det en overhengende fare for at det er en god del Ap-medlemmer som ikke er alt for stolt av partiet sitt.

Alle er så like i dag, det er viktig å være annerledes.

Adil Khan
Meninger

Det er vel knapt noen som er i tvil om hva Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet mener og tenker i forhold til innvandrings- og flyktningpolitikk. Man kan være enig eller uenig i tankegangen og synspunktene til partiet på ytterste høyrefløy, men nå er det også slik at vi lever i et demokrati der folk har rett til å mene og tro det de vil. Så kan man kanskje for egen regning mene at holdningene er uverdige og kyniske, eller riktige og nødvendige.

Det vi har et litt større problem med er hvordan Arbeiderpartiet forholder seg til den samme problemstillingen. Under valgkampen i høst fikk Ap-ledelsen erfart på en særdeles brutal måte at de ikke akkurat går i samme takt som grasrota og grunnmuren av velgere i partiet.

Derfor er det nesten interessant. men mest trist – å se hvordan ledelsen fortsetter i samme tralten og nekter å lytte til signalene fra velgerne der ute for hvilke verdier Arbeiderpartiet bør stå for. Eller rettelse: Siste dagers utvikling i for eksempel saken om de såkalte "oktoberbarna" fra Afghanistan har vist nok en gang at ledertrioen på toppen har feilvurdert sin egen medlemsmasse.

Ok, så kan man si at statsråd Listhaug gikk på en smell, hun fikk jo ikke viljen sin opp mot Stortinget, men det var for så vidt en ærlig og redelig demokratisk smell, hun måtte bøye seg for flertallet. Arbeiderpartiets problem er at her kommer opprøret nedenfra, fra medlemmene som slett ikke kjenner seg igjen i de verdiene og holdingene som ledelsen forfekter.

Vi tror at det ordet som først og fremst har vært med å tegne Arbeiderpartiet helt siden partiet ble stiftet er ordet "solidaritet". Vi har vanskelig for å se at partiledelsens flørt med Fremskrittspartiets tankegods gagner den sosialdemokratiske grunntanken – vi tror at flesteparten av kjernevelgerne til Arbeiderpartiet synes dette faktisk er litt skremmende – noe som manifesterer seg i velgerflukt.

Skal vi få en betydelig opposisjon som et velfungerende demokrati trenger, så tror vi det ville være en fordel at Arbeiderpartiet reiser seg igjen; godt støttet på grunnprinsipper som folk der ute kjenner seg igjen i og være stolte over. I disse dager er det en overhengende fare for at det er en god del Ap-medlemmer som ikke er alt for stolt av partiet sitt.