Krenkorama!

Enten det er ulvehatende bønder eller Northug-elskende nordmenn så er det jammen mange som er krenket på sosiale medier for tiden.

Julen er en sånn høytid der mange lar seg krenke. Noen lar seg krenke av at vi feirer jul, synger julesanger og går i kirken en gang i året, andre blir krenket av at vi lar være å feire jul, lar være å synge julesanger eller lar være å gå i kirken.

Og så er det jo slik da at når de som kjenner seg aller verst krenket uttaler seg med fynd og klem uten filter på sosiale medier, ja, så er det jo klart at de krenker andre igjen; og så har vi det gående.

Det å være krenket er det minst konstruktive, produktive og meningsfylte bidraget til både hverdagen, samfunnet og menneskeheten, og når man i tillegg lar seg krenke på andres vegne, da blir det bare stakkarslig.

Det kommer absolutt ingenting godt ut av det å være krenket. Alt det man bruker på å kjenne på krenkelsen og samtidig fortelle alle andre at man er det, via for eksempel sosiale medier, er sløsing av egen og andres tid og energi.

Det betyr selvsagt ikke at man ikke kan være uenig i en sak. Man kan også bli såret og lei seg, fornærmet, sint og rett fram forbannet på grunn av noe som sies, skrives eller gjøres, men det å fremstå som krenket i dagens samfunn blir nesten som å daske noen i ansiktet med en hanske og utfordre til duell – og så stikke av.

Dersom vi "krenker" oss helt bort på sosiale medier mister vi gangsyn og fokus på det som virkelig er med å ødelegge hverdagen og livet til mange mennesker der ute.

Den siste tiden har det vært mye skriverier om #metoo-kampanjen og personer – spesielt kvinner – som opplever seksuell trakassering og overgrep i blant annet jobbsammenheng. Dette er mennesker som er blitt plaget, truet, trakassert og misbrukt på det groveste; dette er mennesker som virkelig har en grunn til å kjenne seg – i mangel på et bedre ord – krenket.

La oss heller bruke tid og energi på å vise ekte empati, ta innover oss hva #metoo-kampanjen egentlig handler om, la oss bli lei oss, la oss sjokkere og gjerne bli forbannet på dette svineriet – da kanskje klarer vi å overse alt det andre småtteriet som "krenker" oss, og så bruker vi heller tida vår til noe konstruktivt, positivt og givende – det vil både vi og de rundt oss nyte godt av.