Denne uka vedtok politikerne i formannskapet å gi økonomisk støtte til både Enern Oppdal AS og til Nasjonalparken Næringshage i forbindelse med karrieredagen som arrangeres i romjula. Begge vedtakene ble enstemmig vedtatt og med to klubbeslag hadde våre folkevalgte brukt 250.000 kroner av vår felleskasse.

I utgangspunktet mener vi jo at begge disse tiltakene fortjener kommunal støtte.

Enern-arrangementene fordi de genererer liv og røre i bygda, samt viktig omsetning for næringslivet. Karrieredagen i romjula er med å knytte kontakter mellom ung arbeidskraft og næringsliv, spre viktig informasjon og forhåpentligvis gi ungdom lyst til å jobbe og bosette seg i kommunen.

Det vi reagerer på er at begge vedtakene ble gjort uten økonomisk dokumentasjon. I begge sakene etterlyste flere av politikerne regnskapstall fra foregående år og de stilte også spørsmål ved pengebruken.

Det er et faktum at Enern har gått med underskudd i mange år, så hva er inntekter og tilskudd blitt brukt til? Hvordan er pengene fordelt, hva er det som har kostet mest? Dette er ingen mistenkeliggjøring av regnskapsførselen i Enern, vi er ganske så overbevist om at her er alt på stell, men de folkevalgte har ikke den luksusen at de kan tro, de skal vite.

Det samme gjelder tilskuddet til Nasjonalparken Næringshage, her er nok også debet og kredit under full kontroll, men hva skal man bruke 50.000 av kommunale midler til på en karrieredag midt i jula? Det minste politikerne burde forvente var at regnskapet fra fjoråret ble lagt ved søknaden slik at offentligheten fikk innsikt i pengebruken.

Dette ville være til fordel for politikerne som gir bort pengene, for dem som søker som da også får ryggen fri og for oss som er med å betale med skattepengene våre.

Politikerne må gjøre en litt større innsats og kanskje være litt mer kildekritiske til søknader om pengestøtte. De aller fleste tiltak er velmente og stort sett positive, men det betyr ikke at man dele ut penger uten å være sikker på at det er riktig prioritering

I utgangspunktet bør administrasjonen stoppe udokumenterte søknader før de kommer til formannskapet, og dersom politikerne føler at de ikke har oversikt over pengebruken så må de heller be om en mer utfyllende søknad. Det blir for lettvint å skulle skjule seg bak at man "ikke visste" – jobben til de som bevilger våre penger er faktisk "å vite".