Etter behandling av budsjett og økonomiplan i hovedutvalg og formannskap har vi politikere så langt valgt å gå for det dyreste byggeprosjektet hva angår nytt velferdssenter. Da må det være legitimt å stille spørsmålet om forsvarligheten rundt å gjøre en så stor investering. En stor økning i lånegjelda samtidig som vi får mindre rammeoverføringer høres ikke særlig fornuftig ut.

Plan- og byggekomiteen var enstemmig i sin anbefaling om hvilket alternativ som bør bygges. Etter flere runder med vurdering av gjenbruk av dagens bygningsmasse, behovet innen de ulike enhetene innspilt fra ledere og ansatte, behovsanalyse basert på befolkningsutvikling både i antall og sammensetning og møter med prosjektlederne i Rambøll landet vi på et prosjekt med riving og nybygg til en kostnadsramme på 240 millioner. Det betyr årlige renter og avdrag på 6,7 millioner kroner.

Krevende oppgave

Det har vært en krevende oppgave for rådmannen å lage et budsjett og en økonomiplan som går opp med denne investeringen og rådmannen har derfor valgt å jobbe inn et rimeligere bygg i sitt alternativ. Men politisk har det vært lite støtte å få for dette alternativet, på tross av tydelige advarsler fra rådmannen knyttet til lånegjelden. Rådmannen anbefaler å renovere dagens bygningsmasse og bygge et mindre nybygg i tillegg, det er i økonomiplanen innlagt med årlige renter og avdrag på 4,7 millioner kroner.

Forskjellene i de to byggeprosjektene er mange. Det er først og fremst låneopptaket som er den store børa, forskjellen her er 2,0 millioner i årlige renter og avdrag. Til sammenligning gir en økning i eiendomsskatten på 1 promille en økt årlig inntekt på 2,3 millioner. Kan eiendomsskatt være med å utløse rom for investeringa?

Om noe, mener jeg definitivt eiendomsskatten bør brukes til nødvendige investeringsprosjekter som kommer fellesskapet til gode. Et spleiselag der fellesskapet bidrar til å sikre en trygg og verdig helse og omsorgstjeneste for framtida. Heller det enn at den brukes til å berge driftsnivået på tjenestene vi allerede har. Investeringskostnader er forbigående, driftskostnader varige.

De to byggeprosjektene har ikke bare en prisforskjell vi bør merke oss. Det største prosjektet er definitivt mest gjennomarbeidet og det er et tydelig mål om at bygget skal takle de utfordringene vi ser innen helsesektoren de neste 25 årene. En økning i andel eldre og nedgang i andelen innbyggere i arbeidsaktiv alder tvinger oss til å tenke nytt om innretningen på helse- og omsorgstjenestene våre. For plan- og byggekomiteen har vi vært opptatt av å bygge fleksible løsninger som gjør kommunen i stand til å yte gode tjenester både om 5, 15 og 25 år.

Utfordringer i fremtiden

Bygningsmassen må også innrettes slik at de ansatte har bedre arbeidsforhold og tilgjengelighet enn i dagens bygg med mange lange ganger og slitne rom og bad. Vi har tatt utgangspunkt i de to største helseutfordringene i fremtiden; demens og ensomhet, og lagt til rette for både vandreareal og sosiale møtepunkter. Det er også viktig å legge til rette for at beboerne gis mulighet til mestring av egen hverdag, fremfor å bli passive i en institusjon. Med en bygningsmasse tilpasset dette vil vi oppnå en innsparing på drift innen den største sektoren vi som kommune driver.

Alternativet som rådmannen presentere kan i noen grad tilfredsstille de utfordringene vi ser fremover, men som rådmannen også selv påpeker; «Driften vil ikke være like effektiv som i et moderne nybygg» og «Rådmannen ser at det dyreste forslaget er den optimale driftsmessige løsningen». Det vil være svært viktig for Rennebu kommune å bygge for en optimal driftsmessig løsning nå. Vi ser over hele landet en mangel på sykepleiere og med økt antall eldre krever det at vi bygger med tanke på framtidens driftssituasjon. Det er en krevende øvelse når investeringskostnadene er svimlende store for en liten kommune.

X-faktor

Hva om vi går for den rimeligste løsningen? Da har vi en økonomiplan ferdigstilt hvor investeringen ligger inne. Likevel føler vi stor usikkerhet fra politisk side mtp dette alternativet. En ting er at alternativet ikke er like grundig gjennomarbeidet, men vi vil gå glipp av en mer optimalisert drift og kanskje den viktigste x-faktoren; vi kjenner ikke til hvilke tekniske krav som vil slå inn ved en renovering av eksisterende bygningsmasse. Som i mange andre kommunale byggeprosjekter ser vi at tekniske krav utløses ved store ombygginger, prisen for dette er høy og i ytterste konsekvens kan vi ende opp med en pris tilsvarende eller over et moderne nybygg uten samme optimalisering av drifta.

Det er snakk om 2,0 millioner årlig i forskjell, av det vi vet i dag om det rimeligste alternativet. Sammenlignet med alle kommunene i KOSTRA-gruppe 2 ligger vi 30 millioner kroner over gjennomsnittet i driftsutgifter i Rennebu kommune, basert på 2016-tall. Det blir utrolig viktig hva vi velger i denne saken, både mtp kommunens økonomiske situasjon og for tjenestene innen helse og omsorg i framtida. Vi må omstille oss for å møte framtida, jeg mener vi kan klare både det og et nytt velferdssenter.