Politikernes vanskelige veivalg

Skal politikerne i Rennebu følge folkeavstemmingen eller prioritere befolkningens velferd for framtida?

Spørsmålet er om befolkningen er klare for å ta de konsekvenser som følger av deres valg

Meninger

De økonomiske utfordringene for Rennebu kommune er blitt svært tydelige. Dagens kommunestyre har havnet i en situasjon der de må gjøre vanskelige valg.

Valg som vil kunne få store konsekvenser for noen få som en følge av oppsigelse. Det store flertall i kommunen vil kunne få dårligere velferdstilbud i framtiden. I noen grad er situasjonen uforskyldt fordi eksterne forutsetninger er endret og fordi kommunen sliter med tidligere disposisjoner.

Med driftsinntekter på 239 mill, der 168 mill går til lønn og sosiale utgifter er handlefriheten svært begrenset. Kommunens driftsutgifter viser at de bruker 30 mill mer i året til administrasjon, omsorg og helse, skole- og barnehage enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. Skal en tung økonomisk situasjon kunne rettes opp, må lønnsutgiftene ned. Det betyr effektivisering og at det må struktureres og jobbes smartere.

Rennebu kommune har levd godt i flere tiår. Dette har befolkningen opplevd i form av meget høy velferd. Som en følge av kraftinntekter fikk en utbygging av et stort og flott administrasjonsbygg, nye skoler, helsesenter, nytt samfunnshus osv. Ansatte fikk reise på kurs og seminar, påspandert etterutdanning og nye stillinger ble opprettet som det kanskje strengt tatt ikke var behov for.

Det er forståelig at befolkningen ønsker at dette skal fortsette. Befolkningen stemte mot sammenslåing – ”vi har greid oss godt alene”. Ja, men nå er økonomien endret og spørsmålet er om befolkningen er klare for å ta de konsekvenser som følger av deres valg?

Politikernes viktigste oppgave er å sørge for verdiskapende velferd. Skole- og barnehagetilbudet i kommunen er svært godt. Kommunen er pålagt å forbedre tilbudet til de omsorgstrengende – kommunen må ha et nytt sykehjem! Dette medfører et låneopptak på toppen av et allerede høyt lånenivå for kommunen. Å finne løsninger for å dekke disse låneutgiftene uten å redusere utgifter til lønn, vil bare være å utsette og forverre økonomien for framtiden.

Politikerne står ved viktige og vanskelige veivalg.

Skal de følge folkeavstemmingen eller prioritere befolkningens velferd for framtida?

Situasjonen tilsier at kommunestyret nå bør vurdere kommunesammenslåing på nytt. Grensejustering er ingen løsning med tanke på hele kommunens velferd.

Skal de akseptere reduksjon i lønnsutgifter og effektivisering eller få et dårligere tilbud for omsorgstrengende? Å bruke ”ostehøvelen” eller utsette lånefordringer er ingen løsning verken på kort eller lang sikt.

Kort sagt, skal de forberede seg på å forhandle om omstillingsmidler som en sammenslåing vil ha gitt eller oppsigelser i egen organisasjon. Det er realiteten.

Kommunens inntekter er først og fremst overføringer fra staten, - i overkant av 100 mil. Overføringene vil ligge på noenlunde samme nivå i årene framover. Det man kan påvirke er eiendomsskatt og skatt på inntekt som følge av økt næringsvirksomhet. For 2018 er skatt på inntekt og eiendom til sammen ca. 70 mill.

På lang sikt er det derfor viktig for Rennebu kommune å stimulere til innovasjon og økt aktivitet i næringslivet. Budsjett til dette formål er for 2018 2,3 mill., der det meste er bundet opp. Dette utgjør 1 prosent av det totale driftsbudsjettet. Det er i nedgangstider en trenger å kunne disponere frie stimuleringsmidler.

Næringsgrunnlaget i Rennebu er jordbruk, skogbruk og virksomhet knyttet til ”naturnær fritid”, - det vil si reiseliv og hytteutvikling. Forskning viser at gode fritidsmuligheter er avgjørende både for bolyst og fritidsmarkedet.

Ordføreren har lagt fram en ”Strategiplan for 2030”, - en utvikling av et grønt næringsliv. Sett i sammenheng med kommunens næringsgrunnlag er dette en strategi som er realiserbar og framtidsrettet.

Rennebu kommune har muligheter for å lykkes med denne visjonen. Avgjørende er økt engasjement, samhandling, kompetanse, gjennom-føringsevne og stå-på-vilje!

Enighet om en felles retning og verdiforståelse er grunnlaget både for nye etableringer og for å videreutvikle et ønsket omdømme.

I denne sammenheng vil Rennebumartnan være et ansikt utad som synliggjør kommunens valg av retning for framtida. Rennebumartnan har som profil ”Håndverk i tradisjon og ny design”, - i et grønt, fornybart perspektiv. Rennebumartnan vil i enda sterkere grad vise fram kommunens næringsliv, bygdas kulturhistorie og kulturnæringer.

I all hovedsak er Rennebus næringsliv basert på uttak og videreforedling av naturressurser. Rennebu kommune kan derfor forsvare og videreutvikle en posisjon basert på en naturvennlig produksjon og derigjennom bygge sitt omdømme.

Vi må starte med ”å fortelle historien”, skape et fellesskap og realisere de tiltak som gir framtidstro og skaper troverdighet mot felles mål.