Du slette førjulstid! "Alt" skjer på én gang, julekonserter, basarer og julegrantenning; både foreldre, unger, frivillige, næringsfolk og journalister flyr i alle retninger, det er mye som skal gjøres unna.
Når sant skal sies så er dette en av de mer trivelige stundene i løpet av året når man jobber i lokalavisa. Vi får treffe massevis av glade folk, man tar seg tid til en prat og mørketida blir liksom ikke så alt for fremtredende.
Og underveis opplever man særdeles hyggelige ting av store og små sorter. Ikke det at vi skal kalle det et førjulsmirakel, for det forholder seg sånn akkurat passe innenfor folkeskikken, men jeg har likevel lyst å dele et lite førjulsminne fra julemarkedet på Vollan.
Først og fremst var det jo mye trivelige folk der, og alt var liksom slik et julemarked skal være. Som utskremt journalist den kvelden var det litt av hvert å følge med på, og man skulle være frampå med kamera både her og der.
I et øyeblikk så skal man ta bilder med vanlig kamera, og så skal det filmes med et annet kamera, notisboka skal opp og ned av lomma og så videre. Først på kvelden satt jeg på huk fram foran scenen, og så satt jeg meg på en stol ved et bord framme på scenen. Notisblokka opp av lomma, navn notert og så var det videre til et annet rom.
En liten halvtime senere kom hjem tilbake på samme plass foran scenen, og der på stolen der jeg satt, lå noe jeg dro kjensel på; lommeboka mi. Der hadde den ligget mens jeg for rundt på skolen og tok bilder, og der lå den da jeg kom tilbake på plass. Med litt sånn godfølelse putta jeg lommeboka på plass i baklommen og tenkte at flok flest er jammen ok.