Til jul før i tiden, ble det slaktet, hogget ved, brygget øl, bakt, støpt lys, vasket klær – eventuelt laget nye klær, vasket og pyntet. Man ville markere høytiden med å ha noe utenom det vanlige. Samtidig hadde slaktingen, bryggingen, rengjøringen og bakingen en dypere mening og var kanskje rester av en enda eldre fest for å gjøre mennesker og dyr særlig fruktbare.

For å forberede julematen, før i tiden, måtte folk ut og slakte dyrene. For at kjøttet skulle bli både bedre og drøyere var det best å gjøre dette i den siste voksende måne før jul.

Etter at slaktingen var unnagjort var det tid for lysstøping og såpekoking. Til lysstøping var fåretalg, best fordi den gav de hviteste lysene.

Det var knyttet mye overtro til lysestøpingen. Karimesse, den 25.november, var merkedagen for lysstøping. Hvis været var klart, ble lysene fine. Den som støpte lysene måtte være blid, ellers ble lysene sure. Rester av julelysene ble sett på som magiske. De ble brukt på syke dyr og mange steder ble også plog og harv gnidd inn med lysrester for å gi god avling.

Baksten var også en viktig del av juleforberedelsene, minst syv slags småkaker skulle det være.

De gleder seg til jul ungene, i dag. Hele desember måned er en unntakstilstand. Høydepunktet er pakkekalenderen, med sine 24 pakker. Det er to unger som bor der fast, så det er sirlig pakket inn 48 forskjellig fornuftige og ufornuftige saker og ting, til glede for barna. På fritidsaktivitetsfronten er det mange avslutninger, det er kake her og fest der. Skolen har julekonsert, og det øves i lange baner – ispedd en bakedag og noen turer ut. Nesten så man kan undre seg over om dagens unge når å få med seg skolepensum.

Hun er i full jobb dagens kvinne, hun bestiller gaver på internett og har meterlange lister med gjøremål før julen ringes inn. Organisering av familie, invitasjon til svigerforeldre og besteforeldre. Hennes barn juleaften og hans barn 1. juledag.

Mat skal handles inn, hennes familie har tradisjon om ribbe julaften, mens hans familie spiser pinnekjøtt. Alle rettene må på bordet julekvelden. Pinnekjøtt kommer for øvrig ikke fra pinner, en større diskusjon fra tidligere år, da et av barna lurte på hvilket dyr pinnekjøttet kom fra.

Sølv skal pusses, serviset fra farmor må frem, og treet kjøpes. Husker han å kjøpe juletre, og håper det ikke blir like stygt som sist år! Klær til ungene, passer klærne til mannen? Og skal hun selv ha ny kjole i år? Rema har syv sorter julekaker, som ingen kommer til å spise allikevel. Alt kastes opp i handlekurven sammen med en pakke 60 stk. telys, støpt i en aluminiumsform, med høyt fravær av fåretalg.

Han er selvfølgelig også i full jobb, dagens mann, og han gleder seg til julebord. Like greit å være litt borte fra hjemmet, siden fruen er noe sur og hissig for tiden. Godt det ikke skal støpes lys! Han tenker om han skal overraske henne i år, fjorårets juletre fikk massiv kritikk på grunn av manglende barnåler, fravær av greiner og noe skjev stamme. I år kjøper han kunstig juletre!

Juleforberedelser har alltid vært noe utenom det vanlige, hverdagene avbrytes og høytiden markeres. Kan historiens magi og troen på større avling og økt fruktbarhet videreføres, eller er reduksjon av fruktbarhet igjennom hormontilsatte ferdigprodukter et mer aktuelt tema i 2017?

Mengden av gjøremål har igjennom tidene vært stor, år etter år, tiår etter tiår – kanskje i hundrevis av år har juleforberedelsene bydd på store arbeidsoppgaver i familiene. Noen rollemønster er kanskje endret og ribben kan kjøpes på Rema. Men gamle dagers magi, tradisjon og tro videreføres og vi gjennomfører racet mot jul, også kalt juleforberedelser.