Det eneste positive som kommer ut av den tragiske situasjonen i Arbeiderpartiet med nestleder Trond Giske som må gå på grunn av påstander om seksuell trakassering, er at det er flere som må begynne å rydde egne skap for skjeletter og svin som altfor lenge har fått gå frie på skogen.

Saken er tragisk for dem som mener seg utsatt for den seksuelle trakasseringen, det er tragisk for den avtroppende nestlederen og hans familie og for Arbeiderpartiet.

Først og fremst burde ikke Giske oppført seg på en slik måte at han nå ettertrykkelig ramler ned fra sin høye og maktbaserte pidestall. For det andre burde Arbeiderpartiet – og helt sikkert en god del andre organisasjoner – for lenge siden ha gått i seg selv og tatt et oppgjør med holdninger som fører til slike overtramp som her skal ha blitt begått. Slike holdninger har en tendens til å smitte; Arbeiderpartiet er en stor organisasjon; hvordan står det til for eksempel i ungdomsorganisasjonen AUF eller andre råd og utvalg?

Noen mener at alkoholen er den store elefanten i rommet i denne saken. Det er et lettvint forsøk på quick fix som ikke er alvoret i denne saken verdig. Det er ene og alene snakk om holdninger – eller mangel på sådanne. Det er ganske spesielt å se at de samme personene som klager på at "alle disse utenlandske mennene klår på norske damer" mener at Giske egentlig bare har "vært litt god og full og bomma med flørtinga si".

I utgangspunktet er det jo ikke særlig stas med en minister som er beruset når han representerer landet vårt, og samtidig finnes det altså de som klarer å holde på folkeskikken selv om de drikker. Det er rett og slett måter man ikke behandler andre mennesker på – kvinner eller menn – spesielt ikke når man selv sitter i en maktposisjon eller har et tillitsverv; og skjer det overtramp så må det få konsekvenser.

Og så var det dette med to tanker i hodet samtidig. Det kan jo skje en eller annen gang at noen dummer seg ut med å totalt ved å bomme med det man selv mener er en flørt. Vel, da trekker man seg unna, ber om unnskyldning og lærer av sine feil.

Og så er det slik at Giske – plagsomt klåfingret eller ikke – selv er et menneske – som kanskje har bommet på kravsiden i sitt verv og virke, men som også har rettigheter med hensyn til tilsvar, juridiske vurderinger, personvern rundt sin familie etc. Skadefryd og det å sparke en mann som ligger nede er særdeles lite sjarmerende handlinger når man selv roper høyt om respekt og personlige grenser for seg selv eller andre.