"Ta tog og se Norge", markedsfører NSB, "Ta toget og bli en del av andre folks liv", kunne like gjerne ha vært slagordet, og da tenker vi ikke på dem som sitter og prater høylydt i mobiltelefonen. De fleste øker volumet betraktelig dersom man selv ikke hører så godt det som blir sagt, og det er jo litt vanskelig på et av og til bråkete togsett. Skiftende dekningsgrad over fjellet gjør også sitt til at folk hever stemmen, som om det å rope inn i telefonen gir bedre antenneforhold.
Innestemme og utestemmer er jo noe man bruker å snakke med barn om. Hva med dagstemme og nattstemme for de som reiser med nattog?
På siste nattur over fjellet ble jeg sittende bak en venninnegjeng på tre, alle soldater, og de snakket om både perm, øvelser og sanitetstester. De var særdeles detaljorientert om blod, beinsplinter, lungeskader etc. så vi som satt rundt var nesten uteksaminert sanitetspersonell før vi kom til Hamar.
Så begynte de å snakke om rotfylling, tannlegebesøk og tannkjøttbetennelse. Joda, det ble brukt utestemme på nattoget, og du kunne formelig se hvordan det begynte å ryke av folk som satt rundt, de tre tøffe damene var verdensstjerner i togkupeen og vi andre fikk vær så god å ta del i livene deres.
Selv ikke musikken i øretelefonene klarte å overdøve de verste latterkulene deres, og med Adele på full guffe sier det sitt. Heldigvis blir sånne energiske unge damer også trøtte etter en tid, så etter en stund så gikk aktivitetsnivået ned. Det vil si - helt til det kom på en ung kjekkas med en gitar på ryggen og satte seg ved siden med dem. Det blitt ung, hormonell overdose i sittegruppe på fire, og det var bare å skru Adele på full trøkk igjen.