OL i Pyeongchang har vært et rent eventyr sett med norske øyne. Flere av våre utøvere har overrasket stort og det har vært en idrettsglede fra ende til en annen.
Tidsforskjellen mellom Norge og Sør-Korea gjør at mange av øvelsene i OL går på natta, tidlig morgen og på formiddagen. Det er ikke det verste og i to helger på rad har jeg stått tidlig opp for å få med meg enkelte øvelser. Men å stå opp klokka tre på natta for å få med meg en alpinøvelse på en hverdag, har jeg ikke gjort.
Men på helg har det vært annerledes. Her har jeg ofte satt på alarm for å få med meg øvelsene. Jeg har stått i sofaen og jublet hemningsløst og jeg har blitt irritert for at det ikke har gått Norges vei. Men jeg har også blitt overrasket. Ragnhild Mowinckel og skøytegutta har overrasket med medaljer og det var utrolig morsomt å se at Maren Lundby og Johannes Høsflot Klæbo innfridde favorittstempelet og tok henholdsvis gull i hopp og sprint.
Men til helga er det slutt. På søndag skal de siste øvelsene gjennomføres. Hva skal vi finne på når mandagen kommer? Hva skal vi se på når OL er over? Kommer vi til å gå inn i en sørgeperiode, nå som vi ikke kan se våre utøvere gå inn til medaljer hver dag?
Selv kjenner jeg at det skal bli godt å få en god søvn uten å bli vekt av at det tikker inn med varsler på telefonen.
Heldigvis har jeg fortsatt mye å se fram til. Premier League ruller videre og i tillegg er Champions League oppe og går igjen. Men høydepunktet starter 10. mars, når Eliteserien 2018 sparkes i gang. Jaggu er det morsomt med OL, men jaggu skal det bli godt å se norsk fotball på tv-skjermen igjen!
(ksn)