Dette står i sterk kontrast til fagre ord om at vi bør befeste vår rolle som et viktig senter for næring, handel og politikk helt sør i det nye Trøndelag. Skal vi få til det trenger vi politikere med en litt annen innstilling til styre og stell.

Altfor mange gjør ikke hjemmeleksene sine i forkant av politiske møter og altfor mange er for glade i å høre sin egen stemme framfor å ha noe særlig nytt å tilføre saken som debatteres.

I forkant av møtet var det syv saker som var satt opp på sakskartet, samt en orientering fra kulturhussjefen. Etter hvert ble også tre interpellasjoner lagt til sakslista. Dette brukte våre 25 folkevalgte nesten åtte (!) timer på å debattere, uten at noe av særlig nytt innhold ble lagt på bordet.

I sak 17/24 brukte de folkevalgte for eksempel godt over en hel time på å debattere "retningslinjer for økonomisk støtte til idretts/kulturarrangement"; en post på budsjettet som utgjør cirka 200.000 kroner. De skulle ikke engang bevilge penger, bare bestemme retningslinjene for fordeling av pengene.

Innlegg fra talerstolen pågår i 10, 15 og opptil 20 minutter. Det er altså ikke snakk om innledninger til kompliserte saker eller saksframlegg; det er kommentarer på saker som allerede er behandlet og debattert i driftsstyret, formannskapet eller bygningsrådet. Her burde det vært innført taletid på maks tre, fire eller maks fem minutter. Klarer du ikke å si noe fornuftig på fire minutter har du faktisk ikke mye smart å si. Og replikkinnleggene som skal være korte kommentarer på to – tre setninger for å oppklare feil og misforståelser pågår i mangfoldige minutter.

Det er kjempeviktig for demokratiet at saker debatteres blant de folkevalgte. Men man kan også snakke demokratiet i hjel. Det eneste man oppnår er at verken de andre politikerne eller velgerne der ute gidder å høre på flisespikkeriet og prinsipprytteriet – og da snakker politikerne egentlig for døve ører – og hvordan skal de da få noen innflytelse?

De folkevalgte får gjerne bruke av sin egen tid, men hva med de kommuneansatte som må sitte klar til å svare på spørsmål og kommentarer – de har kanskje bedre ting å bruke arbeidstida si til?

Én ting er at folk flest kobler ut og ikke følger med, men endeløse møter med meningsløs tidsforbruk er ikke akkurat noe sjakktrekk når det gjelder rekruttering av ferskt blod i det politiske miljøet heller.

På slutten av møtet var det for øvrig ganske glissent på plassene i salen, da hadde fem – seks representanter gått fordi de måtte gå og ble innvilget "permisjon". Det var nok enda flere som ønsket de kunne gjøre det...