Ekspropriert område er ikke reinbeitedistrikt - men på ekspropriert område kan reinen beite !

Så kom svaret - ikke fra Thorvald Storli selv - men fra advokaten hans. Det var med forundring jeg leste høyesterettsadvokat Grøndalens innlegg. Jeg har aldri hevdet at den sørsamiske reindrifta i Trollheimen er et ordinært reinbeitedistrikt. Det må nok stå for Thorvald Storli og Grøndalens egen regning. Beiterettighetene til reindrifta i Trollheimen er ivaretatt gjennom et stortingsvedtak, den såkalte Trollheimslova. Den har som formål å sikre framtidig reindrift i Trollheimen. Slik har det vært i 40 år. Det er det ingen grunn til å tvile på i 2024.

Jeg ser også at Grøndalen sier det er direkte feil at Oppdal bruker betegnelsen LNFR ( landbruk, natur, friluftsliv og reindrift ) på noen av sine arealer. Arealer der nettopp landbruk, natur, friluftsliv og reindrift er formålet. Det er Oppdal kommune i sin fulle rett til å gjøre. Vi har et tydelig ansvar for at disse verdiene og interessene blir ivaretatt. Vi har faktisk en aktiv og viktig sørsamisk del av samfunnet vårt. Vår sørsamiske befolkning, med sin kultur og næringsutøvelse i form av reindrift.

Det er også greit å minne Grøndalen og Storli om Plan og bygningslovens § 3-1 bokstav c. Planer skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv...sitat slutt. Tydeligere kan en lovtekst knapt være, og formålet med teksten er det vel heller ingen grunn til å så tvil om.

Jeg ser også at Grøndalen velger å sitere et av punktene i erstatningsoppgjøret til grunneierne, fra den gang Stortinget sikret reindrifta i Trollheimen beiterett. Det lyder som følger: Ekspropriasjonen medfører ikke innskrenkninger i grunneiers eller bruksberettigedes utnytting av utmarksområder til andre formål enn reindrift...sitat slutt.

Som politiker kjenner jeg dette punktet svært godt. I utbyggingssaker innenfor, eller som påvirker reinbeiteinteressene, kommer denne setningen ofte i strid med Trollheimlovens formål. Det som forundrer meg er at forslaget ført i pennen av regjeringsadvokaten, ikke samsvarer med dette. Der stod det faktisk: Ekspropriasjonen medfører ikke innskrenkninger i grunneiers eller bruksberettigedes vanlige landbruksmessige utnytting av utmarksområder til andre formål enn reindrift....sitat slutt. Når og hvor denne endringen fant sted aner jeg ikke, men at den gjør det vanskelig å ivareta Trollheimsloven sitt formål er jeg ikke i tvil om, spesielt i utbyggingssaker

Erstatningsbeløpet som er utbetalt for å sikre beiteretten til reindrifta er på ingen måte ubetydelig. I løpet av årene fra Stortingsvedtaket i 1984, dreier det seg om et solid tosifret antall millioner blanke kroner. Erstatningen er for «tenkt» tapt villreinjakt. Det er nok greit å sitere fra lagmannsretten her. Erstatningen for tapt villreinjakt ville også overstige erstatning for eventuelle ulemper f.eks ved skader på dyrket mark og setervoller. Lagmannsretten sluttet seg til dette.... Sitat slutt. Det er vanskelig å se noe annet enn at grunneierne blir greit kompensert i denne saken. Det er det vel heller ingen grunn til å tvile på.

Det er også betimelig å minne Grøndalen om konsultasjonsplikten. Den sikrer samisk medvirkning i alle beslutningsprosesser, som berører samiske interesser, uavhengig av status som reinbeitedistrikt. Det er en selvfølge at Oppdal kommune ivaretar dette. Vi bor i en kommune, som har tradisjonell sørsamisk kultur og reindrift. Konsultasjonsplikten er forankret i samelovens §4, og sikrer på en god måte at reindrifta blir hørt. Her er det heller ingen grunn til å så tvil.

Grøndalen velger også å børste støvet av Høyesterettsdommen fra 21 oktober 1981. En dom som ikke fant at samene i Trollheimen hadde historisk ervervet rett til reindrift. Derfor grep Stortinget inn. Det er nå 43 år siden. Mange nye arkeologiske funn og ny historisk dokumentasjon, får nå denne dommen til å framstå som utdatert. NTNU rektorens unskyldning til sørsamene for feil sakkyndig bruk av historiske fakta i flere rettssaker forteller sitt. Grunnlaget for denne fatale dommen mot den sørsamiske kulturen og næringa i Trollheimen er det nå all grunn til å tvile på.

Jeg er ikke komfortabel med å bli tillagt uttalelser jeg slett ikke kjenner meg igjen i. Jeg er heller ikke komfortabel med at Grøndalen på en svært tendensiøs og kreativ måte tolker og bruker plan- og bygningsloven, og med det kun ivaretar en enkelt interessegruppe i samfunnet.

Året er 2024 - vi lever i et samfunn jeg opplever har rom for både aktiv reindrift, fjellandbruk og grunneierinteresser. Da oppleves den polariserende retorikken Grøndalen presenterer her, som et gufs fra fortiden. Jeg er kun en skarve lokalpolitiker, men jeg er minst like bekymret for alle landbrukets mørklagte fjøs, som jeg er for at reindriftas snøscootere settes i garasjen og lassoene henges på veggen. Det står jeg fortsatt for.

På tross av det Thorvald Storli sin advokat har ført i pennen her, er det enkle spørsmålet mitt fortsatt ubesvart. Hva var det egentlig Thorvald Storli var i tvil om på kommunestyremøtet i mars ? Det bør kanskje snart Thorvald Storli selv - uten advokathjelp kunne besvare.

Vennlig hilsen Haakon Nordseth Oppdal Venstre