FAGERHAUG: Moskusull er holdt for å være verdens varmeste ull.

Moskusen bryr seg lite om vinterstormene som raser over vidda. Den bare står der og lar værgudene herje fritt. Mens alle andre søker ly mot uværet, står moskusen standhaftig i mot. Det kan den da også gjøre, godt kledd som den er. Innerst et tykt lag med verdens varmeste ull og ytterst et solid lag med langt ragg.

På Kongsvoll bodde familien Bretten i mange år. På sine vårturer i bjørkeliene fant de moskusull som hang igjen på trær og kjerr etter at moskusen hadde strøket forbi. I starten samlet de sammen ulla, kanskje mest for å ha noe å vise til besøkende. Moskus var – og er – et sjeldent innslag i norsk fauna og bare et fåtall nordmenn har sett og kjent på moskusull.

Luer av moskusull

Men hvorfor ikke la all denne ulla gjøre mer nytte av seg enn bare å henge på trær og kjerr i Drivdalen? Hvorfor ikke spinne ulla og prøve å strikke luer og skjerf av verdens varmeste ull? Tenkt, så gjort. Nå har familien Bretten for lengst flyttet til Fagerhaug og der bruker Elin Bretten mang en ledig stund til å strikke luer, skjerf og andre plagg av moskusull. Mannen Simen og sønnen Tord har i mange år brukt luer og skjerf strikket av denne verdens varmeste ull.

Og det kan komme godt med. Både Simen og Tord er ihuga friluftsmennesker og er mye ute selv når været er på sitt aller kaldeste. Med moskus på hodet og rundt halsen fryser man ikke. Det påstår de begge, og de vet garantert hva de snakker om.

Produktmerke

Selv om dette kun er en hobby, har det likevel gått så langt at Simen har designet et eget produktmerke som Elin syr på de ferdige luene.

– Så langt har jeg strikket luer og skjerf til slekt og venner. Men nå har jeg så mange at jeg gjerne selger unna noen hvis de blir etterspurt. Jeg var for eksempel på Historisk Marked i Oppdal kulturhus i vinter med luene, uten at det førte til det helt store salget. Men hvis noen er interessert, er det bare å melde seg og lue skal det nok bli, sier Elin Bretten.

Hun strikker også luer med innslag av moskusragg. Men det blir helst luer for de spesielt interesserte. Ragget er langt og stivt, og dermed har de ferdige luene en tendens til å bli tøffe mot brukerne. De klør visst noe så infernalsk. Men skal det være villmarking, så skal det være villmarking - og Elin Bretten har faktisk strikket flere luer av moskusragg.

Best som småskala

I lange tider har foretaksomme mennesker forsøkt å gjøre moskusull til en etterspurt vare. Moskusfarmen i Indre Troms er et eksempel på det. Der var tanken å produsere nok moskusull og gjøre den til en kommersiell vare. Til tross for sin urkraft og størrelse, er moskusen et skjørt dyr. I vårt nordiske klima er den utsatt for sjukdom og i farmen i Indre Troms ble moskusen hardt rammet av munnskurv. Det er en sjukdom som også har herjet blant moskusen på Dovrefjell.

– Nei, moskusull vil nok aldri bli en vare produsert i store mengder. Det er en vare som gjør seg beste i småskalaproduksjoner. Slik jeg driver det, sier Elin Bretten.

BESKYTTER EFFEKTIVT: Det er ingen grunn for denne moskusoksen å frykte vinterstormene. Ull og ragg beskytter den effektivt mot det verste som værgudene er i stand til å sende mot den.
KLEDD FOR KALDE DAGER: Simen Bretten kledd for langt kaldere dager en denne solskinnsdagen i april. Med lue og skjerf strikket av moskusull er det ingen fare selv om gradestokken kryper ned mot både tjue og tretti minusgrader.