Forrige uke var medlemmer i Rennebu kommunestyre på omvisning til et nytt fyringsanlegg for biovarme i Inderøy kommune. Anlegget er levert og driftes av Arnt Roar Helgemo, mens varmen selges til Inderøy kommune, som så fakturerer videre.
–I noen anlegg har jeg eierskap, slik som i Inderøy. Det er skrevet en 20 år lang kontrakt med kommunen om leveranse, drift og vedlikehold, forteller han til Opdalingen.
Stort nedslagsfelt
Satsingen på miljøvennlig brensel startet for Helgemos vedkommende for fem år siden. Da var han med og koblet til et anlegg, og siden har det ballet på seg. Kundene kommer bokstavelig talt fra fjern og nær.
–Det ene har ført med seg det andre, og nå er jeg involvert i anlegg i hele Trøndelag, i tillegg til Møre og ned til Dovre. I Fauske i Nordland driver jeg og sluttstiller et anlegg som benytter avfall etter byggevirksomhet, såkalt rivningsvirke, sier han.
Helgemo er hittil involvert med prosjektering og montering av rundt ti anlegg. Rørleggeren begynner etter hvert å opparbeide seg en solid dose kunnskap, men så bruker han da også mye tid på denne satsingen. Så mye at tidsbruken og investeringene går ut over rørleggervirksomheten?
–Jeg driver gjerne med ordinært rørleggerarbeid, men når tiden ikke strekker til, har jeg mannskap til det. Og kostnadene håper jeg selvsagt vil forrente seg med tiden, smiler han.
Miljøvennlig
Biovarme er miljøvennlig utnyttelse av ressursene, et moment Helgemo også er opptatt av. Det er en del av den naturlige syklusen som han synes er viktig å understreke. Markedet for anlegg som er tilpasset den helt vanlige husholdningen, er også i ferd med å våkne.
– Flere kyllingfjøs har slike anlegg, og de kan også benyttes i vanlige boliger. Den største utfordringen kan være plassbehovet til flislageret, så i tettbygde villastrøk kan det være hensiktsmessig med et nærvarmeanlegg med rør til en sentral. Men anlegg kan tilpasses de fleste størrelser, forteller Helgemo.