Fredag forrige uke ble det konstituert nytt styre i rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge, som består av Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal.

Tidligere fylkesvaraordfører i Sør-Trøndelag Arne Braut (Sp) har vært medlem av nemnda i åtte år og sittet som leder de siste fire årene. Nå takker oppdalingen for seg, og sender vervet videre til Gunnar Aldstad fra Nord-Trøndelag.

– Det har vært en interessant periode, men helt klart krevende. Dette med tanke på nemndas todelte målsetting der man skal sikre både rovdyrenes overlevelse og matproduksjon, næringsutvikling og bosetting, sier Braut til Opdalingen.

Det nye styret skal fortsette arbeidet med den nasjonale politikken som føres ut ifra Stortingets rovviltforlik fra 2011.

Fortsatt engasjert

Før Sp-politikeren forsvinner helt fra lederstolen vil han få frem hva som blir viktig for nemnda fremover, nå som rovviltforliket skal evalueres.

–Jeg håper at evalueringen tar hensyn til informasjonen og kunnskapen som vi vet rovviltnemnda har bidratt med. Det som er viktig for nemnda er å ha god dialog med næringene. Min erfaring er at vi har hatt det. Vi har kommet med fornuftige innspill der vi har hatt stor forståelse for at rovdyrene må eksistere, forteller han.

Mer makt regionalt

Braut mener at rovviltnemnda må få mer myndighet.

–Det går ikke an å styre dette fra Oslo, heller ikke fra et direktorat eller departement. For at dette skal kunne fungere må det være noe som har myndighet til å fatte beslutninger. Det mener jeg rovviltnemnda må få tillatelse til, sier politikeren.

Etter flere år i styret har han erfart at det er veldig krevende å ta hensyn til både rovdyrenes eksistens og matproduksjon basert på utmarksbeite.

–På lik linje som mye annen politikk kan man ikke generalisere rovviltforvaltningen. Det er fort gjort å glemme at det tross alt dreier seg om bosetting og distriktspolitikk, og i aller høyeste grad matproduksjon, forteller Braut.

Han føler at denne biten på mange måter blir underprioritert i rovviltforvaltningen.

–Fokuset er stor grad på diskusjonen om for høye kvoter på gaupe og jerv. Regjeringen har sagt at vi skal øke matproduksjonen med 20 prosent de neste 20 årene. For å gjennomføre dette må utmarksressursene bidra til å ta sin andel, mener oppdalingen.

Beitekartlegging

Braut vil legge til rette for større matproduksjon på utmarksbeite.

–Vi har enorme naturressurser i dette landet. Vi har en politikk som gjør at folk kan bo over alt. Næringsutøvere lever i pakt med naturen. Det er moralsk uforsvarlig at vi ikke skal utnytte naturressursene når vi har muligheten til det, sier han.

Gjennom en forvaltningsplan har rovviltnemnda foretatt beitekartlegging og bidratt til å skaffe kunnskap om potensial og utnyttelse av utmarksressursene.

–Det er blant annet det som har skjedd i Oppdal. Det vil danne et veldig godt grunnlag for utnyttelse av utmarka, mener Braut.

Ynglingsområder

I dag er det mange områder som skal ha yngling av jerv. Dette ser man i for eksempel Sunndalsfjellene og Forollhogna.

–Det er klart det blir en liten konflikt i områder der man skal ha yngling, men også prioritert beiteområde. I Oppdal og Rennebu skal det ikke være yngling, og det er nettopp fordi vi har så mange kvaliteter i fjellheimen vår, sier Sp-politikeren.

Braut mener at vi ikke er gode nok på lisensfellinga.

–Der må vi bli enda bedre. Det er ingen som ønsker å ta ut dyr på den måten som gjøres i dag. Som forebyggende tiltak kan jegerorganisasjoner ta ut gaupe og jerv. Ved å ta ut dyrene tidlig slipper man å ta skrittet med lisensfelling, forteller han.