– Det eneste som fungerer og som holder sauen unna, er å sette opp et ordentlig sauegjerde som du strammer veldig godt. Dette kan stå i flere år uten at du trenger å gjøre noe med det, forteller ledere i Rennebu og Oppdal sau og geit, Jon Kvam og Aud Marie Bøe til Opdalingen.
Det finnes eksempler på inngjerdinger av utgarder som ikke er tillatt eller som er bra for sauen.
– Det verste jeg er ser er utgarder som er på vei ned og sauen finner ut at man skal hoppe over. Om sauen så blir hengende fast, så kommer den seg ikke løs, forteller Kvam.
Han forteller at har man en utgard som er på vei ned, så må man stramme den opp.
– Jo grønnere det er, jo mer lyst får de til å komme over på den andre siden. Hvis sauene får trua på at de kommer seg over, gjør de det. Er gjerdet slik at sauen ikke tror den kommer seg over, forsøker den ikke heller, sier Aud Marie Bøe.
Mange hytteeiere benytter også strømnett rundt hytta for å holde sauene og andre dyr unna.
– Uansett om eieren har strøm på eller ikke, og sauen ikke har møtt på noe slikt før, så vil den ikke ha respekt for den type utgard. Ulla isolerer jo mot strømmen, men vi har sett flere eksempler på sauer som har fått støt og som har satt seg fast i strømnettet, sier Bøe.
– I tillegg er disse strømnettene festet med små plaststolper, og de drar sauene enkelt med seg. Sauene forstår ikke at de må gå bakover for å komme seg løs, så surrer de seg inn i strømnettet og kveles, sier Kvam.
Krever daglig tilsyn
Kvam og Bøe forteller at denne typen strømnett, eller nylonnett, krever daglig tilsyn.
Er du hytteeier og vil holde sauene unna eiendommen, er det ifølge Bøe og Kvam kun en ting som fungerer.
– Et helt ordinært sauegjerde er det som duger. Det koster litt, men til gjengjeld så har du det i mange år, sier de.
Henvendelsene er få fra hytteeiere når det gjelder oppsett av gjerde.
– Det er veldig synd at de ikke bruker oss mer for å skaffe seg informasjon, sier Kvam.
– Mitt tips er at de tar kontakt med en sauebonde angående gjerding og at de sjekker med reguleringsplanen om hva som er tiltatt å sette opp i området og hva som anbefales, sier Bøe.
– Dobbel utgard er rene feller
Det er ikke kun strømnettet som kan være en dødsfelle for sauer og andre dyr. Sauer søker skygge, og de kan fort finne på å gå under en veranda. Kvam forteller at om den blir smalere til hvor lenger inn du kommer, jo større sannsynlighet er det for at sauen ikke kommer seg ut igjen.
– En dobbel utgard er også rene feller. Om du setter en ny utgard utenfor en gammel en og sauen stikker hodet inn, så vil den bli stående fast. Dette har jeg sett både bønder og hyttefolk satt opp, og jeg blir rett og slett skremt, sier Kvam.
Både Oppdal og Rennebu kommune har egne regler som gjelder for gjerding i kommunene (se faktabokser).
– Kommunene er rett og slett ikke flinke nok til å få fram informasjonen om disse reglene. Dette er blant annet første gangen jeg hører om dem, sier Kvam.
– Disse reglene må være klart når hyttefeltene legges ut og skal ikke kom som en overraskelse på hytteeierne år etter år. Når man har kjøpt hytte, skal gjerdeholdet være opplyst, sier Bøe.
– Vis respekt
Det siste året har det vært en stor økning i både Oppdal og Rennebu at løse hunder har tatt seg inn på sauenes område.
– Dette har vært et økende problem på Nerskogen og Oppdal det siste året, og på Lønset var dette et økende problem i fjor, sier Bøe.
Begge ber hundeeiere om å respektere båndtvangen.
– En hund oppfører seg ikke likens når man går fritt på hyttetomt og når den kommer utenfor. Sauer tåler ikke stort med løping og vi har funnet flere sauer som rett og slett har sprunget seg i hjel, sier Kvam.
Om du skulle finne et kadaver, så er øremerket det første du skal se på. På innsiden skal det stå navn og nummer til bonden som kan kontaktes.
Faktaboks – gjerding i Oppdal
Det er svært viktig at gjerder oppføres på en slik måte at de ikke blir dødsfeller for firbente dyr. Du som hytteeier ønsker neppe å finne et døende dyr ved hytta di når du kommer dit.
Du kan gjerne gjerde inn areal i tråd med reguleringsplanen for området der hytta er. Om det ikke er reguleringsplan kan du ta utgangspunkt i kommunens generelle bestemmelse på at gjerding + hytte maks utgjør 40% av tomtearealet. Reguleringsplan for din eiendom kan du finne f.eks ved å laste ned appen Kommunekart, søk på din adresse eller gnr/bnr, trykk på i-en for informasjon, deretter på Reguleringsplaner og Vis i planregister, til sist gå nederst på Plandokumenter og velg Bestemmelser.
Vi anbefaler å sette opp permanent gjerde; plankegjerde, skigard eller nettinggjerde med permanente stolper (bør legges ned på vinteren og de minste maskene må være nederst).
Grinder må slå utover i tilfelle dyr kommer innom gjerdet
Elektrisk netting eller strømtråd er IKKE TILLATT å bruke uten strøm og daglig tilsyn. Disse frarådes derfor sterkt å bruke rundt hytter!
Pass på at dyr ikke kan sette seg fast under verandaer o.l. – tett igjen hull!
Faktaboks – Gjerding i Rennebu
I Rennebu er det utarbeidet egne retningslinjer for gjerding av fritidseiendommer. Under er det tatt inn de viktigste punktene fra denne;
Etter søknad kan det godkjennes;
Lette gjerder med høyde inntil 1,2 meter.
Gjerdet skal enten være et nettingsgjerde (sauenetting), skigard eller plankegjerde/stakitt.
Grinder skal være utadslående
Hva kan inngjerdes;
Inntil halvparten av arealet til den enkelte fritidseiendom kan gjerdes inn, dog maks 1 dekar for større tomter.
Det godkjennes ikke;
Strømgjerder med eller uten påsatt strøm.
Andre trådgjerder
Der det foreligger reguleringsplan, og reguleringsbestemmelsene ikke samsvarer med disse retningslinjene, så går reguleringsbestemmelsene foran. Ønsker du å vite mer om retningslinjene finner du de på hjemmesiden til Rennebu kommune.
