Årets tema for aksjonen er arvelig brystkreft.

- Slekten din er verdt å kjenne. I noen tilfeller skyldes brystkreft arvelige genfeil. Kunnskap om din families krefthistorie kan redusere risikoen og forbedre prognosen for brystkreft. Målet er at flere som har behov for genetisk veiledning og eventuelt en gentest, skal få det. Å kjenne kriteriene som gir mistanke om arvelig brystkreft kan også berolige de som bekymrer seg unødig, skriver Kreftforeningen på sine nettsider.

Når kan brystkreft være arvelig?

- Hvert år får flere enn 3300 kvinner og et lite antall menn i Norge brystkreft. I noen familier er det mange som rammes, og da er det mulig at sykdommen er arvelig. Arvelig brystkreft kan forebygges og prognosene bedres dersom det enten påvises genfeil, eller at kartlegging av krefttilfellene i familien tilsier høyere risiko for brystkreft. Genetisk veiledning vil kunne gi svar på dette, skriver Kreftforeningen.

Å kjenne kriteriene for arvelig brystkreft, kan avdekke om man som frisk har behov for genetisk veiledning og ekstra oppfølging.

I Norge anbefales kvinner å be sin fastlege om henvisning til genetisk veiledning dersom du er i en av følgende grupperinger:

  • En nær slektning som fikk brystkreft før hun fylte 50 år, eller en med eggstokkreft – uansett alder.

  • To nære slektninger på mors- eller farssiden med brystkreft, som i gjennomsnitt var under 55 år på diagnosetidspunktet.

  • Tre nære slektninger på mors- eller farssiden med brystkreft, uansett alder.

Arvelig brystkreft kan forebygges

Arvelig brystkreft er sjeldent. 2-5 prosent av alle brystkrefttilfeller skyldes arvelige genfeil som kan avdekkes i en gentest. BRCA1- og BRCA2-genene er blant de mest kjente genene. Alle mennesker har BRCA1 eller BRCA2, men enkelte har en medfødt feil (mutasjon) som gir økt risiko for å utvikle bryst- og eggstokkreft. Bærere av slike genfeil har 60-90 prosent risiko for å utvikle brystkreft i løpet av livet.

- For friske kvinner som får påvist en genfeil, kan forebyggende tiltak iverksettes. Årlig MR- og mammografiundersøkelse fra man er 30-60 år kan sikre tidlig oppdagelse av sykdommen. Et annet tiltak er å fjerne brystene preventivt. Da fjernes også risikoen for å få brystkreft. Dersom man tar en gentest, men ikke får påvist genfeil, kan det, på grunn av familiens sykdomshistorie, i noen tilfeller antas at man allikevel har høyere risiko for å få brystkreft. Disse kvinnene anbefales også tett oppfølging med årlig mammografiundersøkelse fra man er 30 år, skriver Kreftforeningen på sine nettsider.

Behandling av arvelig brystkreft

- I dag får mange med brystkreft tilbud om gentest. Hensikten med genetisk utredning av brystkreftpasienter er å identifisere pasienter med arvelig kreft for å forebygge ny kreftsykdom, men også å forebygge kreft hos ev. slektninger. Arvelig brystkreft kan i noen tilfeller være mer aggressiv og krever derfor tilpasset behandling.

- I årets Rosa sløyfe sier vi at slekten din er verdt å kjenne. Ved å sjekke familiens krefthistorie opp mot kriteriene for arvelig brystkreft, kan du selv avdekke om det er behov for genetisk veiledning. For de som får påvist genfeil kan forebyggende tiltak iverksettes for å redusere risikoen og forbedre prognosen for brystkreft.