Når man kommer "oppå Moan" i Gunnesgrenda på Stamnan i Rennebu, brer jordene seg vidt utover. Det aller meste av jorda er pløyd for å forberede neste års kornhøst. Pløyinga er det i stor grad 90 år gamle Per Hårstad som står for.

– Dette stykket er på 130 mål, og det gjenstår omtrent 5 mål. Men det spørs om jeg i det hele tatt blir ferdig i høst, for nå er det for kaldt, sier pensjonisten.

Og er samtidig bare sånn passe fornøyd med at det kan bli litt vårpløying ut av det. For det er det lenge siden han har gjort.

– Pløyd om våren har jeg ikke gjort på ti år, ikke siden vi sluttet med dyr på gården, forteller han.

Brukte hest

Per får litt hjelp av sønnen Arnt , men står for det meste selv for pløyingen. Like greit, for det er en usedvanlig rutinert kar vi her snakker om. Han har heller ikke alltid benyttet traktor i arbeidet.

– På 40- og 50-tallet benyttet jeg hest til pløyinga. Det gikk ikke så fort, det ble jo pløyd bare en fure om gangen, i tillegg til at hesten måtte hvile litt innimellom. Det er nok ikke så mange som lever i dag som kan si at de har pløyd med hest, sier han ettertenksomt.

Per drar like godt frem en liten historie, sånn midt i historien. Dette skjedde også på 40-tallet.

– Vi hadde en dreng som het Sverre Vaslag. Han mistet klokka sin mens han arbeidet med plogen og det endte med at han pløyde den ned. Fem, seks år senere pløyde jeg den opp igjen, men da gikk den ikke, sier han og ler.

Lange plogfurer

Plogfurene på Moan er bortimot 600 meter lange, noe som passer mesterpløyeren godt, for da slipper han å svinge så ofte. Jorda brukes til korndyrking og hvis man tar med noe "småtteri" rundt husa, er det snakk om 230 mål som brukes til kornproduksjon. Høy alder er heller ikke til hinder for å utvide arealene.

– Så sent som i sommer dyrket vi opp 18 nye mål, sier 90-åringen.

Per Hårstad driver altså med pløying mens andre koser seg med elgjakt. Og det med jakt er noe han savner.

– Å ja. Du vet jeg drev med elgjakt i over 50 år, så elgjakta er noe jeg virkelig savner. Men etter hvert som en blir eldre, må en slutte med mye av det en tidligere drev på med, sier han nøkternt.

Kretsmester i hopp

Apropos, i sin ungdom var Per en meget habil idrettsmann. Noe som for øvrig har gått i arv til sønnene Arnt og Olav, som begge har markert seg nasjonalt i både langrenn, sykling og skyting, og til barnebarna Jonas og Simen som begge er eller har vært fremragende utøvere i skiskyting.

Et sted må man jo ta det fra, og for Per sin del var det først og fremst hoppsporten som gjaldt. Han kan blant annet skilte med kretsmesterskap i hopp som junior, men markerte seg også tidlig som en meget habil skytter, noe det faktum at han er Nordenfjeldsk mester skulle være bevis godt nok på.

På gamle trakter

– Jeg har alltid vært sportsinteressert. Akkurat nå synes jeg det er trist det som kommer frem i saken med Therese Johaug, sier han og røper at han fortsatt følger med på det meste.

For noen år siden bygde sønnen Olav og familien ny bolig på Berkåk. Med på lasset fulgte også Per og kona Mali, og i underetasjen i huset i Vassliveien, har de funnet seg godt til rette. Men så å si hver eneste dag tar Per turen til Gunnesgrenda. Her han har levd og virket gjennom et langt gårdbrukerliv, så det ligger liksom i blodet.

Selv om det ikke står pløying eller annet gårdsarbeid på programmet, må han jevnlig sette seg i bilen for å se til at alt er på stell på gamle trakter. Tempoet på karen er ikke så høyt som det en gang var, og kan derfor på en måte sies å være omvendt proporsjonalt med "trekkdyret" han brukte til pløyinga, den gang og nå.

Men om både landbruksredskap og legeme har endret seg, er en ting fortsatt det samme. Inne i sitt enognittiende år, holder Per Hårstad fortsatt stand som mesterpløyeren i Gunnesgrenda.