Tidligere har samvirkeforetaket Gjevilvassveien i et ekstraordinært årsmøte vedtatt å nekte brøyting av veien, og låste veien med bom.

De seks grunneierne som ønsker brøyting for å holde veien åpen vinterstid gikk dermed til sak mot samvirkeforetaket.

Skiløypa i Gjevilvassveien har i alle år, fram til i fjor vinter da veien ble brøytet, vært ansett av mange som en av Norges fineste skiløyper.

Saklig begrunnelse for vinterstengt vei

I vinter er det igjen anlagt skispor etter Gjevilvassveien. Denne gangen på dugnad, da kommunen ønsker å avvente fylkesmannens avgjørelse før de på nytt tar ansvar for oppkjøring av skisporene i Gjevilvassveien.

Tingretten har kommet fram til at samvirkeforetakets begrunnelse for å holde veien stengt om vinteren har en saklig begrunnelse, og viser til at inntektene fra brukerne kommer foretaket og derved alle medlemmene til gode gjennom å opprettholde et godt veivedlikehold og en bra veistandard.

For retten har det vært et spørsmål om minoritetsvernet likevel er krenket ved at noen medlemmer hindres i å få adkomst med bil til sine hytter og setrer på vinterstid.

Retten viser til at det også blant eierne av fritidsboliger og setrer er ulike meninger om åpne eller vinterstengte veier.

Jordskifterettens kompetanse

Etter slutningen i Sør-Trøndelag jordskifterett 7. november 2014 har det vært uenighet mellom partene hvorvidt Gjevilvassveien SA er bundet av jordskifterettens bruksordningsregler.

Saksøkerne har vist til at det ekstraordinære årsmøtet traff vedtak i strid med den bruksendring som jordskifteretten har fastsatt i sitt vedtak.

Gjevilvassveien SA hevder at de ikke var part i jordskiftesaken, og at de derfor ikke er bundet av jordskifterettens vedtak om bruksendring. Jordskifteretten har heller ikke foretatt endring i foretakets vedtekter.

Etter tingrettens syn kan jordskifteretten hverken fastsette en bruksendring på siden av foretakets vedtekter eller endre samvirkeforetakets vedtekter. En slik ordning ville skape uklare rettsforhold mellom de enkelte rettighetshaverne og mellom rettighetshaverne og samvirkeforetaket, som denne saken er et eksempel på.

Mangelfull dokumentasjon

Saksøkerne har vist til tapte inntekter som følge av manglende brøyting, da mange av leietakerne av hytter og setrer stiller krav om adkomst med bil. Videre hevdes det at manglende brøyting hindrer tilkomst til skogvirke på vinterstid og tap av inntekt.

Retten har likevel kommet til at ingen av partene har fremlagt dokumentasjon som underbygger påstandene om økonomiske tap ved at veien vinterstenges eller holdes åpen. Det samme gjelder andre ulemper ved at veien holdes stengt.

Dommeren viser dermed til at retten har lite konkret å holde seg til, utover partsforklaringene, ved avveiningen av hvilke økonomiske interesser eller andre interesser som er knyttet til den ene eller andre løsning.

Hindrer ikke adkomst til eiendommene

Sorenskriver Hans Hugo Kristoffersen mener at ingen av de berørte hindres i adkomsten til sine eiendommer. Retten legger til grunn at det gis dispensasjon for nødvendig motorisert ferdsel på vinterstid til og fra eiendommene med blant annet snøscooter.

«Det er derfor et spørsmål om graden av tilgjengelighet snarere enn manglende tilgjengelighet», konkluderer retten.

På bakgrunn av dette er retten – under tvil – kommet til at vedtaket på det ekstraordinære årsmøtet til samvirkeforetaket Gjevilvassveien i tilbørlig grad ivaretar minoritetsvernet og at samvirkeforetaket derfor må frifinnes.

Må bære egne sakskostnader

Samvirkeforetaket har vunnet saken og har i utgangspunktet krav på å få dekket sine saksomkostninger fra motparten. Retten har likevel kommet til at det foreligger tungtveiende grunner som tilsier at saksøkerne bør fritas for erstatningsansvar.

Retten viser til at saken har vært tvilsom og at saksøkerne hadde god grunn til å få saken prøvd for retten. Etter dette bærer hver av partene egne sakskostnader.

Overrasket over dommen

– Sannsynligheten er stor for at vi vil anke, selv om vi ikke har konkludert ennå, forteller advokat Ivar Chr. Andersskog til Opdalingen.

Han forteller at de har en måned på seg til å anke dommen.

Andersskog er overrasket over domspremissene.

– For det første har retten lagt til grunn at jordskiftedommen er feil, og at jordskifteretten ikke har kompetanse til å behandle bruksordensregler. Dette anser jeg som noe oppsiktsvekkende, og bør nok prøves høyere opp i systemet, sier Andersskog, som også synes at det er noe spesielt at en tingrett overprøver jordskifterettens kompetanse.

– For det andre begrunner retten at vedtaket er i samsvar med formålsbestemmelsene i samvirkeforetaket. Det er også en litt merkelig skjønnsutøvelse.