Torsdagens kommunestyremøte i Rennebu var flyttet til Mjuklia Ungdomssenter og Gjestegård, etter sigende på grunn av forventet stort oppmøte av publikum. Noen tilhørere var da også til stede, men de som kom, hadde fint fått plass i kommunestyresalen.

Om de samme tilhørerne forventet at kveldens eneste sak til behandling, handlet om å få omgjort vedtaket i kommunestyret den 10. januar, der to skoler og en barnehage ble nedlagt, vites ikke, men i så fall ble de skuffet.

Saken som ble behandlet er i for seg interessant nok, og det er så vidt man vet første gang i historien at det er fremmet forslag om å få Fylkesmannen til å vurdere legaliteten til et fattet vedtak i Rennebu kommunestyre, men flere representanter som tok ordet under debatten, presiserte at saken ikke handlet om vedtakene som ble fattet i møtet den 10. januar skulle stå, eller ikke.

Det hele dreide seg om selve saksgangen, og det presiseres også at Fylkesmannen skal prøve avgjørelsen med utgangspunkt i det sakskomplekset som forelå da  avgjørelsen ble fattet. Opplysninger som er kommet frem i ettertid, skal det ikke tas hensyn til, men om det er opplysninger som er blitt oversett, kan disse tas med i vurderingen.

Fylkesmannens kontroll omfatter derfor avgjørelsens lovlighet, og i dette inngår;

1. Om avgjørelsen er truffet av noen som har myndighet til å treffe en slik avgjørelse,

2. Om avgjørelsen er blitt til på lovlig måte, eller

3. Om avgjørelsen er innholdsmessig lovlig.

Rådmann Birger Hellan redegjorde for prosessen forut for januarmøtet i kommunestyret. Rådmannen mener at det ikke kan foreligge tvil om at punkt en og tre er oppfyllt, og da står man tilbake med spørsmålet om saken er gjennomført etter loven.

- Involvering og høringsuttalelser står sentralt i klagen, men jeg mener at dette er ivaretatt, noe blant annet over 40 høringsuttalelser i saken viser. Administrasjonen deltok blant annet på flere FAU- og folkemøter, der forslaget om nedleggelser ble fremlagt, sier han.

Siv Remetun Lånke (Sp), er en av fem representanter som skrev under på brevet som antyder at det omstridte vedtaket ble fattet på feilaktig grunnlag. Blant annet at kommunestyret ikke fikk tilgang til alle sakspapirene før kort tid før møtet den 10. januar.

- Vi må respekterer avgjørelser i et demokrati, men det er viktig med korrekt saksgang. Jeg ønsker derfor at Fylkesmannen ser på dette, sa hun.

Spørsmålet om en kan legge ned flere enheter i en sak, kort høringsfrist, manglende kostnadsvurdering ved Berkåk skole med 80 nye elever, kostnader ved etterbruk av bygningsmassen på Voll og Innset, var noe av kritikken mot saksgangen som kom frem under debatten.

- For meg virker bakgrunnsgrunnlaget å være basert på mye synsing, sa Knut Hårstad (Sp).

Eli Krogstad (Felleslista H/V), undret på om forslaget om legalitetskontroll hadde kommet, om resultatet av avstemningen den 10. januar, hadde blitt annerledes.

- Jeg vet at de som stiller krav til kontrollen er i sin fulle rett, men jeg er overrasket over at dette kom. Etter mitt syn er det gjort et godt grunnlag for å fatte vedtak, og vi i H/V vil gå inn for rådmannens innstilling, sa hun.

Også tidligere rådmann, nå representant for Arbeiderpartiet, Arve Withbro, stiller seg også noe undrende til brevet fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

- Jeg synes rådmannens saksbehandling er grundig og god, og tror Fylkesmannen vil mene det samme. Jeg kommer derfor til å følge rådmannens innstilling til saken, sa Withbro.

Rolf Arne Bruholt (Sp) sier at det er kommet en del kritikk på saksgangen.

- Jeg synes derfor det er greit at Fylkesmannen vurderer dette. Dette kan også være til hjelp i det videre arbeidet, sa han.

Marit Bjerkås (Ap), lurte på hva vitsen er med Senterpartiets forslag, når rådmannens innstilling er å sende saken inn til Fylkesmannen til endelig avgjørelse.

- Er det for å få en ny 11-10 avstemning, sa hun, men fikk svar av Ragnhild Løseth Øverland (KrF).

- Grunnen til at jeg støtter Senterpartiets forslag er ordet tillitt. Vi har utrolig stor makt, og må få en uhildet instans til å se oss i kortene. Og skulle vi nå få et kvalitetsstempel fra Fylkesmannen, så takker vi for det, sa hun.

I det to timer lange kommunestyremøtet i Mjuklia, virket mye av det som ble sagt som flisepikkeri for tilhørerne. Det ble nemlig tidlig klart at saken ikke handlet om å omgjøre tidligere vedtak.

Etter et kort gruppemøte, der teksten til Senterpartiets opprinnelige forslag ble noe justert, fremmet representanten Knut Hårstad følgene forslag:

Kommunestyret gir sin tilslutning til at kravet om legalitetskontroll oversendes Fylkesmannen.

Dette forslaget ble så satt opp i mot rådmannens innstiling, som har følgende ordlyd:

Kommunestyret opprettholder vedtakene i sak 67/16, sak 68/16 og70/16. Klagen oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

I den endelige avstemningen, ble rådmannens innstilling vedtatt med Ap og H/V sine 11 stemmer, mot Sp og KrFs 10 stemmer.