TV-aksjonen i 2013 gikk til Nasjonalforeningens demensarbeid, og i den forbindelse ble det bestemt at de innsamlede pengene skulle gå til to landsdekkende prosjekt. Det ene prosjektet er aktivitetsvenn for personer med demens.

- Her i Oppdal har det blitt nedsatt ei gruppe og er et samarbeid mellom Oppdal kommune, Oppdal frivilligsentral, Nasjonalforeningen Oppdal helselag og demensforeningen, forteller Sigrid Mesloe, leder i Oppdal demensforening til Opdalingen.

Hun forteller at de i starten hadde veldig god hjelp av Siri Brustad i Sør-Trøndelag fylkeskommune. De arrangerte det første kurset for to år siden, og fikk da veldig god respons på kurset og det var mange som var med på kurset.

- Kan for mange virke veldig skummelt

Ingrid Jørgensen er aktivitetsvenn. Hun var i starten veldig skeptisk på om dette var noe for henne.

- Det var veldig skummelt. Du skal trossalt møte en person du aldri har møtt før, og jeg husker jeg tenkte om jeg var bra nok og om jeg hadde noe å gi til personen. Det var også mange på kurset jeg var med på som hadde så mange planer, og jeg ble litt satt ut av det, for jeg er ikke herifra, og er ikke så kjent i området, sier hun.

- Jeg synes kurset var veldig spennende, men jeg var veldig skeptisk. Jeg bestemte meg for å være med på en tur, og da koste jeg meg veldig sammen med dem. Og etter den turen fikk jeg en telefon fra Sigrid, som lurte på om jeg ville være en aktivitetsvenn, sier Jørgensen.

Mesloe forteller at hun Jørgensen passet veldig godt som aktivitetsvenn.

- Jeg tenkte at jeg måtte bare hoppe i det. I dag er jeg ikke en aktivitetsvenn, vi er turvenninner. Det vi gjør sammen er til felles glede og nytte. Vi går aldri om for ting å prate om, sier hun.

- Lista ligger ikke noe høyt

Jarbjørg Gunnes sitter i kommunens demensteam og jobber i hjemmetjenesten. Hun forteller at folk ikke trenger å kunne noe for å stille opp som en aktivitetsvenn.

- Lista ligger ikke noe høyt. For mange er det nok å bare å sitte å prate, lese avisen, gå turer, dra på kino eller å spille kort. Det viktigste er at tiden blir brukt på å gi oppmerksomhet og trygghet og det er veldig lite som skal til for å gjøre mye, sier Gunnes.

I dag er det seks aktive aktivitetsvenner i Oppdal.

- Behovet for flere er stort. Vi trenger mange flere, og vi ønsker oss gjerne mannfolk. Det er mange mannlige pasienter som ønsker å kunne prate å være sammen med andre mannfolk, sier de.

- Vi ønsker også folk i alle aldre. Fra 20 år og oppover og aldersvariasjon er veldig positivt, sier Mesloe.

Har noe å se frem til

Gunnes forteller at de merker en forskjell på pasientene som har en aktivitetsvenn.

- De har noe å se frem til og de er roligere og de gleder seg mer over hverdagen. Selv om det ikke er alle som kommer på at de har en venn, så sitter likevel den gode følelsen i kroppen.

Jørgensen forteller at hun bruker å møte sin turvenninne to ganger i måneden. Mesloe legger til at dette er et frivillig arbeid og at man bestemmer selv hvor lenge og hvor ofte man vil møtes.

I mars går startskuddet for å bli aktivitetsvenn. De som ønsker å være med på dette må gjennom to kvelder med kurs.

- Den første kvelden så lærer man litt om nasjonalforeningen og det er mye snakk om det å være frivillig. Andre kveld er det mer snakk om demens og sykdommen og kommunikasjon med personer med demens, sier Melsoe.

For Jørgensen har hun ikke angret på at hun ble en del av dette.

- For meg er det veldig givende. Jeg er uheldgivis uføretrygded og har ikke mulighet til å delta i yrkeslivet, men det å være en aktivitetsvenn gir meg en positiv følelse av det å kunne være der for andre, sier hun.