I snart 30 år har oppdaling Joar Grønset (57) vært eggbonde. Det hele startet med 2.000 høner. I dag har Høne Pøne AS en besetning på 7.500 verpehøner, noe som er det maksimale en norsk eggbonde kan ha ifølge konsesjonsgrensa. Produksjonsanlegget ligger ved Rønningslia like nord for Stølen i Oppdal.

– Vi produserer rundt 150 tonn egg i året. Vi har hønene i cirka et halvt år før de blir slaktet, sier Grønset til Opdalingen. Inne på pauserommet i produksjonslokalene tar han seg tid til en liten kaffekopp.

Godt forhold til hønene

Grønset er ikke bare eggbonde. Han er også en av Oppdals største hytteutbyggere.

Fram til i fjor leverte eggbonden alle hønene til sementindustrien etter at de hadde gjort sitt som verpehøns. I NRK-serien «FBI redder høna» kommer det fram at tre millioner norske verpehøns destrueres årlig, og blir brukt til å produsere betong.

– Det er ikke artig å tenke på at det fine slaktet går til sement og lim. Vi får tross alt et forhold til dyrene, så det var ikke akkurat trivelig å plukke opp flere tusen høner etter at de ble gasset i hjel inne i hønsehuset, forteller Grønset.

Problemet er at det ikke finnes nok mottak som slakter høner i Norge. Men i fjor fikk Høne Pøne i stand en avtale med slakteriet Ytterøykylling AS, som videreforedler høna til menneskeføde.

– Vi er kjempeheldig som har fått til en avtale med dem. Det er en god følelse å tenke på at hønene nå blir til mat, sier han.

Grønset forteller at også Norsk Kylling tok imot høner for flere år siden, men det gjør de ikke lengre.

– Det kom vel til et punkt der kyllingen for alvor tok over markedet. Det er synd, for hønseslakt er skikkelig gourmetmat, forteller bonden.

– Blir høna for dårlig utnyttet som matressurs?

– Ja, det er klart den blir for dårlig utnyttet. Vi hiver tonnevis med ren mat. Sammenlignet med kyllingen er høna mer smakfull og fast. Jeg ser på høna som et supplement til kalkun og kylling. Utfordringen med er bare at den trenger litt lengre tilberedningstid, sier han.

Frittgående høner

– Hønseslakt er virkelig å anbefale. Jeg vet det er kjempepopulært blant våre nye landsmann. Det kommer stadig noen innom her og vil ha slakt. Selv leverer jeg bare i småskala. Slakting er kun til eget bruk, fortsetter Grønset.

Sist han hadde levering til slakteriet var i juni 2016. Da var de til sammen 16 personer som plukket 7.500 høner og sendte dem av gårde i store containere.

– Krav fra Mattilsynet gjør at hele prosessen må gjøres på fire timer. Jeg leide inn medlemmer fra curlingklubben i Oppdal. Det gikk veldig bra. Ungdommen var kjempeflink, forteller oppdalingen, og legger til at neste levering til Ytterøykylling er i september i år.

Utvikler mobilt slakteri

Lasse Kjønstad er Daglig leder ved Ytterøykylling. Han forteller at de i fjor slaktet og omsatte 300.000 trønderske høner. Produktet blir pakket i poser og solgt i butikkene til Coop og Bunnpris samt litt storkjøkken.

– Vi vil gjerne slakte flere høner, men i dag er det begrenset hvor mange vi klarer å skaffe. Vi synes det er synd at høna går til betong og olje, sier Kjønstad til Opdalingen.

For best mulig dyrevelferd har slakteriet på Ytterøy kun avtaler med bønder som har en reiseavstand til slakteriet på maksimalt fem timer.

– Vi har et prosjekt med Sintef for å se på muligheten for å utvikle et mobilt slakteri. Er dette realiserbart kan vi reise ut til gårdene og slakte høns der, forteller den daglige lederen.

Det er først og fremst eggproduksjon Grønset holder på med i Høne Pøne. Alle dagligvarebutikkene i Oppdal bortsett fra Kiwi selger de lokale eggene.

– Hønene mine går fritt og får vegetabilsk fôr. Det setter en bedre smak på eggene, sier han.

Det unike med den norske høna er at den kun får 1–2 vaksiner, forteller Grønset. I Sverige får den opp til seks vaksiner.

– Det er interessant å se hvor frisk og ren den norske høna er. I fjor var jeg og Kirsten (kona, journ.anm.) på besøk hos Norwegian Antibodies i Ås. Der produseres det medisin av egget, sier Grønset.

Presset på pris

Bonden mener det er kjempeviktig at vi opprettholder produksjonen av norsk lokalmat.

– Vi er litt presset av matvarekjeder som vil produsere billigere mat. Mat skal ha kvalitet, og man får det man betaler for. Prisen på egg har stagnert i mange år. Jeg synes egentlig det er for billig å kjøpe egg i butikken i dag, sier han.

Blir konsesjonsgrensa for antall verpehøner hevet vurderer Grønset å sette inn flere dyr.

– Det blir stadig større enheter i landbruket for å kunne opprettholde inntektsnivået. Blir det for store enheter er det lettere å få sykdom, forteller han.

– Høna er en fantastisk ressurs

Johnny Johansen ved 62º NOR er glad det har blitt mer fokus på høna som middagsrett.

Kokken ved restauranten i Oppdal hadde hønsefrikassé på menyen forrige helg. Han forteller at flere av gjestene ikke hadde spist høne på mange år.

– Gjestene var storfornøyd med retten. Høne er en fantastisk ressurs, som jeg vokste opp med, sier Johnny Johansen til Opdalingen.

Han synes det er synd at det meste av høna går til betongproduksjon.

– I starten da jeg holdt på å planlegge menyen var det nesten umulig å få tak i høne. Til slutt fikk jeg heldigvis tak i det hos Nortura og Ytterøykylling, forteller han.

Ikke bare er hønsekjøtt smakfullt og godt, den er også rimeligere enn kyllingen.

– Det krever litt tålmodighet og planlegging når man skal ha høna på middagsbordet. Når jeg lager hønsefrikassé koker jeg høna i fire timer, forklarer Johansen.