I oversikten over landets 428 kommuner kommer både Oppdal og Rennebu godt ut.
Huseiernes Landsforbund har utarbeidet oversikten, med utgangspunkt i data for 2016.
Aller dyrest i landet er Gjemnes kommune i Møre og Romsdal, der de må betale 24.685 kroner i samlet eiendomsskatt og gebyrer. Billigst er Sola kommune, der kostnaden for det samme er 6.585 kroner.
Billigst i Sør-Trøndelag
Hele 358 av landets kommuner er dyrere enn Rennebu, der det betales 11.793 kroner, mens 336 kommuner er dyrere enn Oppdal der eiendomsskatt og kommunale gebyrer utgjør 12.380 kroner.
I Sør-Trøndelag er Rennebu og Oppdal aller billigst, sammen med Agdenes og Trondheim. De øvrige 20 kommunene er dyrere, med Klæbu som aller dyrest med 22.496 kroner. Røros er også blant landets dyreste, med 18.120 kroner, mens Meldal og Midtre Gauldal ligger på drøye 15.000 kroner.
Materialet er levert av Statistisk sentralbyrå (SSB) og er basert på data som kommunene selv rapporterer inn til SSB. Beløpene gjelder for en standard bolig på 120 kvadratmeter.
Tidligere lå Oppdal relativt høyt på kommunale gebyrer, der vann- og kloakk, renovasjon og feiing inngår.
–Det skyldtes at Oppdal kom tidlig i gang med de store investeringene, forklarer enhetsleder Thorleif Jacobsen til Opdalingen.
Han viser til investeringene i vannverk, renseanlegg og miljøstasjon, og at de startet tidlig med sanering av gammelt ledningsnett.
–Gjort de riktige grepene
–Dette er investeringer som vi nå drar nytte av og som gjør at vi slipper noen nye, store hopp.
Han viser til at rehabilitering av ledningsnettet gjøres kontinuerlig, og at det vil fortsett fram mot 2020.
Jacobsen viser til at det har vært god styring av VAR-sektoren over lang tid, og skryter av politikerne.
–Politikerne hadde tidlig forståelse for nødvendigheten av investeringene i sektoren og har gjort de riktige grepene, forklarer han.
Enhetsleder Arne Meland i Rennebu kommune har samme forklaring som sin kollega i Oppdal.
–Vi var tidlig ute med å skifte ut gamle ledninger, og mye av investeringene i vann og avløp er allerede nedskrevet, sier Meland.
På spørsmål om det ikke bør gjøres noe for å forbedre smak og lukt på drikkevannet på Berkåk, svarer Meland:
–Vi har ikke dårlig drikkevann på Berkåk, og vannet oppfyller alle krav til drikkevann.
Han forteller at det er satt inn membranfilter for å fjerne humus, og at dette har ført til en stor forbedring.
–Det har vært utredet grunnvannsalternativ også på Berkåk, uten at det er blitt funnet noe godt alternativ, forteller Meland, og legger til at det fortsatt er behov på investeringer i sektoren i tiden framover.