Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har lagt rapporten om kunnskapsgrunnlaget ut til høring, med høringsfrist 9. juni. Fylkesmannens hovedspørsmål er om den omsøkte grensejusteringen bør gjennomføres eller ikke, og om det foreliggende kunnskapsgrunnlaget er dekkende i forhold til å kunne vurdere dette.

I kunnskapsgrunnlaget er de ulike kommunale tjenester beskrevet, sammen med en økonomisk vurdering.

Rapporten konkluderer med at Rennebu kommune vil miste inntekter på nærmere 30 millioner kroner dersom det foretas en grenseregulering som omsøkt.

Kritisk til rapporten

– Slik jeg oppfatter den økonomiske beregningen i rapporten er den veldig ensidig framstilt, sier Bård Jystad til Opdalingen.

Han viser til at det kun er fokusert på bortfall av inntekter, og ikke reduserte utgifter i kommunen.

–Jeg kan ikke se at reduksjon av utgifter er nevnt med ett ord, forklarer han.

Jystad mener at en reduksjon av kommunens areal på rundt 36 prosent og kommunale tjenester til 472 færre innbyggere nødvendigvis også må føre til et redusert kostnadsnivå for kommunen.

Han nevner blant annet utgifter til kommunal administrasjon, drift og vedlikehold av veier, skole og barnehage, helse og omsorg og andre kommunale tjenester.

–Jeg forstår jo at en grensejustering som omsøkt vil få negative konsekvenser for Rennebu kommune, men det må gjøres troverdig, mener Jystad.

–Slik rapporten framstiller konsekvensene, uten at reduserte kostnader er tatt inn, gjør at jeg ser på rapporten som tendensiøs og useriøs, legger han til.

Vi spør ordfører Ola Øie i Rennebu kommune om han har gjort seg opp noen tanker rundt dette.

–Hvorfor reduksjon av utgifter ikke er beregnet og tatt inn i kunnskapsgrunnlaget kan jeg ikke uttale meg om, det må nesten ekspertene som har jobbet med dette forklare, svarer Øie.

Vil utrede utgiftsreduksjon

Øie forklarer at mange kommunale tjenester vanskelig kan bli vesentlig rimeligere selv om og det blir færre innbyggere.

–For eksempel vil det innenfor skole være lite å hente om en skoleklasse får 15 elever istedenfor 20, forklarer Øie, og legger til at det innen eldreomsorg muligens kan bli noe å spare.

–Antall færre millioner til kommunen betyr etter min mening mindre, legger han til.

–Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at 500 færre innbyggere vil få store konsekvenser i en liten kommune som Rennebu, avslutter Øie.

Rådmann Birger Helland forklarer at det ikke har vært mandatet i utredningen å beregne utgiftsreduksjonene i kommunen, men at kommunen selv vil prøve å beregne dette fram til den politiske behandlingen.

–Dette er en større jobb som vi trenger mer tid til å utrede, forteller Helland.

–En stor del av kommunens utgifter er faste og mindre avhengig av antall innbyggere, forklarer han. Samtidig er det en utfordring at det er lite infrastruktur i denne delen av kommunen, da innbyggerne benytter våre felles tjenester innenfor blant annet helse, skole og barnehage.