Sigurd Vassenden (23) har lenge hatt en drøm om å starte med honningproduksjon. Da kontakten ble opprettet med Turid og Ragnhild Nordbø ved Grindal Ysteri, ble det mulig å realisere drømmen.

Nå er trondheimsgutten den glade eier av åtte bikuber, og håpet om at ikke bare skal være en hobby, men også en bigeskjeft, er så avgjort reell.

–Jeg er nylig uteksaminert etter to år ved Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland. Jeg jobbet også 7 måneder på Eggen Gårdsysteri i Vingelen, fikk litt kunnskap om ysting, og kom etter hvert i kontakt med Ragnhild og Turid ved Grindal Ysteri. Ragnhild holdt kurs ved jordbruksskolen, så det var der kontakten i første rekke ble opprettet, sier han.

Ved jordbruksskolen fikk han en del undervisning om birøkt, i tillegg har han gått på kurs i regi av Orkdal og Omegn Birøkterlag. Sigurd fikk tilgang til en kube gjennom kurset, og fikk også kontakt med en birøkter i Nord-Trøndelag som skulle slutte, og dermed selge unna sine kuber.

–Plutselig hadde jeg seks kuber, som er blitt til åtte, og nå har jeg håp om at dette skal bli mer enn en hobby, sier han.

Bær, honning og ost

Sigurd ble tilbudt fast jobb i Rennebu; 50 prosent ved Grindal Ysteri og 50 prosent som gårdsgutt, og nå har han bodd på Grindal i Rennebu i 3 måneder. Han forteller at ysteriet tenker innovativt, og stadig tenker utvikling i det de driver med.

–Det har ikke akkurat vært kjedelig i perioden jeg har vært her, sier han og smiler.

Gründerne ved Ysteriet ser for seg et tettere samarbeid med Vassendens honningproduksjon. De har også renovert et solbærfelt på Aunan, og jobber med kombinasjonen bær, rabarbra, honning og ost.

Væravhengig produksjon

Honning passer jo aldeles utmerket i kombinasjon med ost, og det er både spennende og utfordrende å forske på disse smakene.

–Vi er nødt til å tenke bedrift, men foreløpig er dette mest spennende, sier Vassenden.

De fleste av oss er opptatt av været, men for birøktere har klimaet betydning langt utover om vi kan klippe plena eller ikle oss regnklær.

–Været har voldsomt mye å si, for skal det produseres honning, er vi avhengig av varme. Regn og vind er dårlige greier, for da sitter biene mest i kuben og spiser av det lageret jeg helst vil benytte til produksjonen, sier han.

På rømmen

En dag han kom ut på tunet, ble han møtt av en svær sverm av bier, og ante derfor uråd.

–Det var en gammel dronning som var på utkikk etter et nytt sted å bo, og med seg hadde hun mange tusen bier. Hun samlet dem i treet der borte, sier han og peker.

Det endte relativt godt, for ved hjelp av ei pappkasse som han sopte biene ned i, greide han å få rømlingene tilbake i en ny kube, der de formodentlig gjenopptok produksjonen av honning.

–Vi tar honningen og gir dem sukkervann, og da sitter de der i en kompakt ball med dronningen i midten, sier han.

Rennebumartnan kommer litt for tidlig på honningprodusenten fra Grindal, så planen er å presentere produktet som en del av ysteriets utvalg for første gang på julemarkedet i Trondheim.