Den 17. juli ble familien Abildsten Gisnås i Kenya enda større, da lille Sarah bestemte seg for at hun ville komme ut å se verden. Fødselen skjedde hjemme på badegulvet uten strøm og jordmor. Med seg som støtte hadde hun blant annet svigerinnen sin, som er sykepleier, som hadde tatt turen til Kenya og Kilifi for å hjelpe til i perioden rundt fødselen.

– Vi bestemte oss for å gå for hjemmefødsel fordi jeg følte meg tryggere på meg selv og min kunnskap, enn på det lokale sykehuset og deres kunnskap. Vi ønsker heller ikke å reise hjem til Norge og føde, slik «alle» andre vestlige her gjør. Jeg har også hatt enkle, komplikasjonsfrie fødsler tidligere, forteller Linda Abildsten Gisnås til Opdalingen.

– Hvordan var det å føde i Kenya?

– Det var en utrolig flott opplevelse. Fødselen var veldig rask og enkel, og var over nesten før vi rakk å forstå at den var i gang. Jeg er veldig glad jeg fødte hjemme, for jeg hadde ikke følt meg komfortabel med å føde på det lokale sykehuset. Det offentlige sykehuset var stengt fordi sykepleierne var i streik, og kompetansen der er heller ikke så god. Det private sykehuset halvannen time unna hadde vi ikke rukket å reise til, jeg tror vi knapt hadde rukket å dratt ut innkjørselen så fort som fødselen gikk. Det tok to timer fra jeg våknet av menssmerter, og en halvtime fra vi vekte svigerinna mi og jeg sa at nå tror jeg det er i gang på ordentlig. Det var veldig avslappende å ikke trenge å stresse ut døra og pakke sykehusbag, men bare la ting gå sin gang hjemme, sier hun.

– Følte meg trygg og komfortabel

Hun forteller videre at hun hadde gjort mye research og lest seg opp på emnet hjemmefødsel og uassistert hjemmefødsel.

– Jeg hadde nok ikke ønsket å føde hjemme med førstemann, men siden dette var tredje gangen, følte jeg meg trygg og komfortabel med å føde hjemme. Jeg er selv helsefagarbeider, og min svigerinne sykepleier, og jeg følte meg trygg på hva jeg skulle gjøre under selve fødselen, hvordan ta meg av navlestreng, morkake og eventuelle komplikasjoner. Det var en sånn ro og fred over fødselen, med kun meg, mannen min og svigerinna til stede, sier hun.

Selve fødselen var problemfri og gikk alt gikk raskt.

– Vi satt på baderomsgulvet i mørket, for strømmen var borte, og jeg og mannen min så på hverandre og bare brøt ut i latter, det var helt uvirkelig hva som nettopp hadde skjedd. Det var fantastisk å høre ungene på stua snakke begeistret om at babyen kom, og fem minutter etter fødselen fikk de komme inn og hilse på. Det var en utrolig flott opplevelse, og mannen min kommenterte at dette var en perfekt fødsel, og at han var veldig glad for at jeg hadde bestemt meg for å føde hjemme, sier Linda.

– Følte du deg noen ganger redd?

– Under fødselen gjorde jeg ikke det. Jeg følte meg veldig trygg, og hadde en veldig ro og fred over det hele. Jeg hadde stor tillit til meg selv, og til Gud, for jeg har bedt veldig mye for fødselen, forteller hun.

Reagerte med sjokk

Abildsten Gisnås forteller at de lokale reagerte med sjokk da hun fortalte at hun skulle føde hjemme og i Kenya.

– De sier jeg er den første hvite de har sett gravid her, og mange tror ikke engang på at jeg har født hjemme, de sier det er for utrolig. Jeg har også vakt mye oppsikt med at jeg har vært ute med henne i bæresjal siden hun var tre dager gammel. Her holder de seg inne til en måned etter fødselen, og de bærer de ikke i sjal før de er seks måneder. De lokale sier de har veldig mye respekt for oss og valget vi har tatt om å føde her, sier hun.

Ukene etter fødsel har vært veldig fine.

– Sarah er en rolig baby som sover mye. Vi har allerede fått ordnet kenyansk fødselsattest, og begynt med det lokale vaksinasjonsprogrammet. Allerede to dager gammel fikk vi besøk av besteforeldre og oldeforeldre fra Oppdal, sier hun.

Jobber med tomta

For et par uker siden begynte de med å ansette arbeidere for å jobbe på tomta deres. Under regntiden da de var i Norge ble adkomstveien deres helt ødelagt, så de har nå jobbet for å fikse den og gjøre den kjørbar. De har også begynt å kutte gress og gjøre klart for å grave og støpe fundament til husene vi skal bygge på tomta.

– Forrige uke var geolog der som gjorde undersøkelser og estimerte at sjansene for å finne ferskvann på tomta er gode. Så denne uka vil han komme og begynne arbeidet med å borre brønn, som vil bli en stor velsignelse for de lokale, som lider av tørke i det området og må gå mange km for vann, sier hun.

– Vi kommer ikke til å bli ferdige med husbygging slik økonomien vår er nå, men vi skal i hvert fall gjøre ferdig brønnen nå før vi tar en pause og se om vi får flere sponsorer etter hvert. Planen er å begynne med matutdeling og jobbe mer i den landsbyen framover, hvor fattigdommen er veldig stor. Så vil vi bygge et hus og gjestehus på tomta så vi kan ta imot gjester, og bygge en klinikk og barnehjem og begynne med flere gründerprosjekter for å hjelpe folk ut i arbeidet. Arbeidsledigheten er ekstremt stor her i området. Vi elsker livet vårt her blant de lokale, og trives veldig godt i Kenya med barna våre, sier hun.