Kan vi stole på valgdagsmålingene?

Valgdagsmålingene gir en første pekepinn om hvordan det har gått i valget, men stemmer de?
Nyheter

Når valglokalene stenger klokka 21 mandag kveld, vil valgdagsmålinger og de første prognosene gi en pekepinn på resultatet.

  • Mens vi venter på de første resultatene kan du sjekke den interaktive grafen ovenfor og se hvordan det gikk med valgdagsmålingene de foregående årene.

Helt siden valgdagsmålingene så dagens lys ved stortingsvalget i 1993, har SV ofte blitt overvurdert og Fremskrittspartiet ofte kommet dårligere ut enn hva som ble det endelige valgresultatet.

På den annen side treffer valgdagsmålingene forbausende godt på det store bildet. For fire år siden varslet både TV 2 og VGs valgdagsmålinger som ble publisert like etter klokka 21 at det lå an til borgerlig valgseier.

Selv om TV 2 målte SV 1 prosentpoeng høyere enn valgresultatet på 4,1 prosent og VG hadde Frp 1,5 prosentpoeng lavere enn resultatet på 16,3 prosent – så lå begge nær det endelige resultatet når man ser på blokkene samlet.

Misset skrell

Kampen mot sperregrensen kan bli avgjørende ved årets stortingsvalg. Venstres skrell i 2009 ble ikke fanget opp av valgdagsmålingene. De tre valgdagsmålingene som ble publisert i 2009 hadde Venstre et sted mellom 4,3 og 4,6 prosent.

Det endelige resultatet på 3,9 prosent førte til at Venstre bare fikk to representanter – noe som bidro til at regjeringen med Ap, SV og Senterpartiet fortsatte, selv om den borgerlige blokken samlet fikk 49.000 flere stemmer enn de rødgrønne dette året.

To prognoser

Etter det NTB får opplyst er VG alene om å lage valgdagsmåling i år. I tillegg kommer det prognoser fra Valgdirektoratet fra klokka 21 og utover. Dessuten vil TV 2 utarbeide sin egen prognose som også vil bli oppdatert gjennom valgkvelden.

En prognose baserer seg på innrapporterte resultater, mens en valgdagsmåling er en undersøkelse som gjennomføres på valgdagen. Det skjer ved at velgere på vei ut fra valglokalet blir spurt om hva de nettopp har stemt.