– Overveldende!

Helge Sumstad har for en gangs skyld vansker med å finne ord når han skal beskrive følelsene han sitter igjen med etter å ha blitt takket av foran et helt korps med kolleger han er så glad i.

– Vi bor sammen kveld og natt, og er tett på hverandre liv. Vi deler så mange opplevelser på godt og vondt som er med på å skape relasjoner man kanskje ikke finner ved andre arbeidsplasser, sier politibetjenten, som nå altså er pensjonert fra etaten.

Viktige brikker i lokalsamfunnet

Denne uken ble han takket av etter nærmere 40 års tjeneste i politietaten. Sumstad ble samtidig den siste politibetjenten som pensjoneres fra Rennebu lensmannskontor.

Ordfører Ola Øie var en mange som ville være med å hylle en politimann som først og fremst har fremstått som en veileder i uniform.

– Måten Helge har jobbet på, ikke minst med forebyggende arbeid, har vært viktig. Helge er flink til å snakke med folk, og så er det jo flaut å bli tatt av en man kjenner. Samtidig med at lensmannskontoret legges ned, gjør dette at viktige brikker i lokalsamfunnet nå forsvinner. Det synes jeg er vemodig, sier Øie.

Hovedpersonen selv liker ikke å sette seg selv i fokus, men innrømmer at han er overveldet over alle rosende ord som ble han til del på tirsdagens markering.

– Det er jo slik at når folk takkes av, blir det gjerne sagt mye positivt. Men dette ble nesten i meste laget, sier han, og innrømmer at han ble rørt over alle gode ord som ble han til del.

Har skiftet jobb

Sumstad er altså formelt pensjonert fra politiet, men det er verdt å understreke at han fortsatt er i jobb, og vel så det. Mannen er jo fortsatt nærmest som en ungsau å regne.

– Jeg fylte 60 i sommer og fikk anledning til å gå av. Det gjorde jeg, men jeg er ikke pensjonist, jeg har bare skiftet jobb. Jeg har faktisk to arbeidsgivere, sier han.

I dag har Sumstad deltidsstillinger som miljøarbeider i Rennebu kommune og vikar hos Ole Postholm i Støren og Omegn Begravelsesbyrå.

– Jeg ble oppringt av Ole og spurt om jeg kunne tenke meg å jobbe for dem. Jeg sa ja med en gang. Det er et ærefullt og svært givende arbeide. En må forholde seg til mennesker som har mistet noen, og da er det nok en fordel at jeg har den ballasten jeg har. Folk ser meg i en annen setting enn før, noe som sikkert oppleves som veldig uvant, tror han.

Fantastiske år

Helge Sumstad begynte i forsvaret i 1976, har tjenestegjort som politi flere steder, før han kom til Rennebu. Han har altså over 40 år i statens tjeneste bak seg, og husker ennå sin første dag i Rennebu.

– Herlighet, tenkte jeg da jeg kom til bygda. Skal jeg være her i et helt år, jeg som er vant til kysten. Men her ble jeg, og det har nå vart i 37 fantastiske år, sier han og smiler ved tanken.

Han husker også veldig godt da han fikk beskjed om at det er slutt. Han hadde nemlig feilberegnet hvor mange opptjente fridager han hadde til gode, og trodde han hadde flere arbeidsdager i politiet foran seg.

– Da jeg fikk beskjed om at dette var min siste arbeidsdag, var jeg ikke forberedt i det hele tatt. Da kom tårene, for jeg har jo vært mer gift med jobben enn med Aud i alle disse årene. Da jeg parkerte bilen for siste gang, var det nokså spesielt, sier han.

Neste år flytter Helge og kona Aud til Trondheim. Her slipper de snømåking og plenklipping, men det er tanken på å tilbringe mer tid sammen med barn og barnebarn som er det forlokkende med bylivet.

– Ein morfar i livet skull' alle ha, sier Helge.

En renselsesprosess

Helge Sumstad er nesten like kjent som fotballdommer som mannen i politiuniform. Gadd vite hvor mange fotballkamper han har dømt opp gjennom årene, og en kan jo saktens lure på hva det er som får oppegående personer til frivillig å farte rundt og motta kjeft av unge og voksne som føler seg urettferdig behandlet.

Det må da være et paradoks at i det ene øyeblikket å bistå ved en dødsulykke, for etterpå å forholde seg til spillere som kjefter over et feil idømt innkast?

– En dommer sitter i retten. Jeg er en kampleder, presiserer han, og legger til;

– Å være fotballveileder er en renselsesprosess for meg, og er med på å gjøre meg mental frisk. Jeg føler faktisk glede over å dømme fotball. Jeg møter jo folk i så mange settinger, at det blir lett å prate fotball, en idrett alle har et forhold til, sier han.

Etter intervjuet med Opdalingen skal uniformen leveres inn, den siste effekten han har igjen etter et langt liv som lovens veileder.

– Vemodig, men sant. Jeg kan bare si takk, sier han.