Oppdal og Rennebu Revmatikerforening arrangerer åpent møte i slutten av september og da kommer overlege Erik Rødevand ved Revmatologisk avdeling, St. Olav, for å orientere om revmatiske sykdommer.
Karin Fjorden, tidligere leder i Oppdal og Rennebu Revmatikerforening, håper at dette kan være et interessant møte og at det er mange som møter opp.
– Medlemmene bor såpass spredd og det betyr mye at vi får treffes. I tillegg til at Erik Rødevand skal gi informasjon, håper jeg også han er åpen for spørsmål om ting som folk lurer på, sier hun.
– Ikke noe pluss
Norsk Revmatikerforbund (NRF) er en av Norges største pasientorganisasjoner med over 34000 medlemmer. Det finnes over 200 forskjellige revmatiske diagnoser. De ulike revmatiske sykdommene kan arte seg veldig ulikt, men felles for dem alle er at en tidlig diagnose og tilrettelagt behandling sammen med livsstilsendringer kan gjøre stor forskjell for livskvaliteten til den som lever med sykdommen.
Mer enn 300.000 mennesker i Norge lever med en revmatisk diagnose. De fleste revmatiske sykdommer er kroniske og medfører stivhet og smerter i ledd og muskler, men ved noen diagnoser kan også huden, lungene, slimhinnene og andre organer kan bli rammet.
Fjorden har selv artrose, som er den vanligste og mest utbredte revmatiske leddsykdommen.
– Artrose får veldig mange av oss med årene. Revmatiske lidelser kan være alt fra enkel slitasjegikt til ille plager med kraftige leddplager, sier hun.
Oppdal og Rennebu Revmatikerforening har i dag 54 aktive medlemmer og prøver å få til minst fire medlemsmøter i året. I tillegg har de en sommeravslutning. Fram til mars i år var Fjorden leder og kasserer for foreningen, men de har nå gått over til et arbeidende styre uten leder. Hun er fortsatt kasserer.
– Er det tabu å snakke om at man har en revmatisk lidelse?
– Det er ikke mange som vil innrømme at de har en plage og at de er med i en slik forening. Om du har en kronisk sykdom er ikke det noe pluss når du er på arbeidsmarkedet, sier hun.
Trening og varme hjelper
Fjorden påpeker at trening er noe som er bra for dem som har revmatiske lidelser.
– Vi har hatt flere semester med bassengtrening og nå er høstsemesteret i gang. Vi treffes gjerne til sosialt treff i kafeen først før vi tar turen i bassenget. Varme hjelper og varmtvannstreninga betyr en god del for mange. Det er noen som kan ha så vondt at de ikke kan være med på vanlig trening og da er velværebassenget i svømmehallen perfekt. Leddene blir mykere av å være i varmtvann og vanntrening er lite belastende for kroppen, sier hun.
Bassengtreningen er et populært tilbud og de er fullbooket i høst og har folk på venteliste som kan få komme på drop-in om noen av de påmeldte ikke har anledning til å være med. De har også sendt ut en spørreundersøkelse til medlemmene, for å sjekke interessen for eventuelt oppstart av trening i sal.
For å kunne drive bassengtrening, har de blant annet fått støtte fra ExtraExpress. Nå skal de også sende inn en søknad til Oppdal kommune.
– Dette tilbudet er med på å lette hverdagen og bedre helsen til kronisk syke folk og da er det synd om det skulle være økonomien som setter en stopper for tilbudet, sier hun.