Det er lørdag kveld og klokka har passert 23.00. Inne i lokalene til Frivilligsentralen i Oppdal er søstrene Marte og Åslaug Opøien i ferd med å gjøre seg klare til vandring for Natteravnene. Før de beveger seg ut går de gjennom loggboka. Her har de som gikk forrige helg skrevet ned spesielle hendelser og steder de bør stikke innom.

Ungdom mangler et tilbud

Kledd i gule refleksvester spaserer de inn mot sentrum. Ruta har de allerede planlagt. Først skal de se om det oppholder seg ungdom ved skateparken ved idrettsanlegget, før de fortsetter ferden langs Inge Krokanns veg og Bregnevegen, bort til Gnist Brennan.

–Før jeg dro hit i kveld hørte jeg at det var aktivitet utenfor barnehagen. Det er viktig å ta en runde bare for å se hva som foregår og vise at vi er her, sier Marte.

Ingen folk var å se ved Gnist denne gangen, men Natteravnene får stadig inn tips om steder der ungdommen samler seg i helgene. Enten det er russesamlinger ved Kullsjøen og Oppdal Bowling, eller andre større tilstelninger.

–Vi skal primært se etter ungdom under 18 år når vi er ute på vandring. Denne gruppen har ikke et offentlig sted å gjøre av seg på lørdagskveldene. Det er synd at de ikke har et tilbud, forteller Åslaug.

–Men selvfølgelig strekker vi ut en hjelpende hånd hvis vi finner en beruset voksen person i veikanten også, legger Marte til.

Natteravnenes oppgave er å være synlige og tilgjengelige, og er bygget på ideen om at dette i seg selv virker dempende på vold og skadeverk.

–Kommer vi borti en slåsskamp kontakter vi politiet. Vi skal ikke gripe inn da, men være observatører, forklarer Åslaug.

Håper flere vil bidra

Den første runden for kvelden er over, og natteravnene er tilbake ved Frivilligsentralen. Det er alltid godt å komme inn igjen og få i seg varme.

–Det var en gang det plaskregnet hele kvelden. Da var det virkelig godt å komme inn her og tørke seg, sier Marte og ler.

Natteravnene i Oppdal ble stiftet 2. juledag i 1998. Neste år fyller de hele 20 år. Selv om den frivillige organisasjonen har lange tradisjoner, har de utfordringer med å skaffe nok folk.

–Jeg håper flere foreldre føler at de kan bidra som natteravn. Vi gjør ikke dette kun for våre egne barn. All ungdom skal føle seg trygge når vi er i nærheten. Er vi nok natteravner er det snakk om å stille opp to lørdagskvelder i året. Det er så lite som skal til, forteller Marte.

Varmer seg hos Oppdalsbanken

Begge to trives godt med å være natteravn. I stedet for å sitte hjemme med rødvinsglasset og se på TV, kommer de seg ut i frisk luft og møter andre mennesker.

–Vi kjenner stort sett til alle vi går natteravn med, men det er ikke alle man snakker med til vanlig, så det er veldig trivelig, sier Åslaug.

Det er midnatt og de to natteravnene gjør seg klar for en ny runde i Oppdal sentrum. Nå skal de sjekke Oppdal skysstasjon og lokalene til minibanken i Oppdalsbanken. På sistnevnte sted oppholder det seg ofte mennesker på nattetid.

–På baksiden ved nattsafen pleier det å sitte folk, spesielt om vinteren. Det kan være ungdom eller personer som ikke har et sted å bo. Her får de tak over hodet, samtidig som det er godt og varmt, forteller Åslaug.

- Hjelpe de som trenger det

Som på de aller fleste stedene i sentrum denne lørdagskvelden, var det ingen mennesker å se ved Oppdalsbanken eller stasjonen.

–Nå går vi snart inn i julebordsesongen, og da er det viktig at vi er på vakt. Folk drikker mye og oppholder seg utendørs med lite klær. Da er det fint at vi kan se til at de har det bra og hjelpe dem hvis de for eksempel har mistet telefonen, sier Marte.

Hun og Åslaug har vært natteravner i henholdsvis to og tre år. Foreløpig har de til gode å oppleve dramatiske hendelser, og det er et godt tegn.

–En gang møtte jeg på en overstadig beruset mann som ikke visste hvor hytta hans lå. Han hadde også mistet telefonen, og fikk ikke tak i kompisene sine. Jeg hjalp han så godt jeg kunne, forteller Åslaug.

–Stort sett møter vi glade og lykkelige mennesker som har det artig ute på byen. Noen har selvsagt fått litt for mye å drikke, men som oftest klarer de seg selv, sier Marte.

–Hvorfor vil dere bruker lørdagskvelden på dette?

–Det er for å hjelpe de som trenger det. Jeg har barn selv, og vet jeg ville satt pris på om andre gjorde det samme, forteller Marte, mens søsteren nikker enig.

–Jeg pleier å gå to ganger i året, som tilsvarer seks timer totalt. Kan jeg hjelpe noen på de timene har man i hvert fall bidratt med noe, sier Åslaug.

Klokka nærmer seg 01.00, og søstrene Opøien tar seg en ny velfortjent pause etter en lengre runde i Oppdal sentrum. Nå har de bare en time igjen av vakta. Det har vært en rolig kveld som natteravn, men begge føler de har gjort nytte for seg – de har spredt trygghet en sen høstkveld i september.