ONF prosjekt Finansiering av fellesgoder er et resultat av Masterplan for Oppdal. Prosjektet ble opprettet i 2015 og 2016 var første året man gjennomførte tiltak basert på midler tilført gjennom næringsbidrag fra bedrifter og Oppdal kommune. Finansiering av fellesgoder er en nøkkel for videre vekst og utvikling for reisemålet Oppdal.

Følgende tiltak er definert som fellesgoder i avtaleperioden fra 2016 til og med 2018:

  • Preparering av skiløyper

  • Tilrettelegge løyper for sykkel og vandring

  • Trivelig sentrum (Miljøprosjektet)

  • Vertskapsfunksjonen, informasjon via oppdal.com, sosiale medier osv.

  • Felles markedsføring

  • Arrangement som gir ekstra kunder til Oppdal og/eller har stor profilmessig betydning

  • Utvikling av nye produkter og tiltak

- Et nybrottsarbeid

– Fellesgodefinansieringen er et nybrottsarbeid. Vi ligger foran og det er ikke mange andre som har gjort det vi har gjort. Og det skal vi være stolte av, forteller ordfører Kirsti Welander.

Hun forteller at det er stas at næringsliv og det offentlige går sammen om å finansiere en del av de områdene som det egentlig ikke er bare en finansiør til.

– Det bidrar til å løfte de fellesgodene hvor det ikke er en klar betaler på. Dette er et unikt prosjekt og jeg håper inderlig at vi skal få til å lykkes med det, sier Welander.

Per i dag er det 89 bedrifter som er med i ordningen. Styreleder Ola Røtvei forteller at han er veldig fornøyd med at de snart har nådd 100 aktører.

– Vi har med både store og små bidragsytere og vi får inn cirka 1,6 millioner kroner fra næringslivet, pluss det som vi forventer å få inn fra tomteselgere, som også vil være med. Størrelsesordenen fra de er på et par hundre tusen og det vil si at vi i 2017/2018 vil ha rundt 1,8 millioner kroner å rutte med, sier Røtvei.

- En innfløkt problemstilling

I mai i år ble bidragsytere i ONF-prosjektet, Fellesgodefinansiering, orientert om årsrapporten for 2016 og status videre for prosjektet i 2017. Leder i ONF, Stein Mellemseter, kunne da fortelle at det så langt i 2017 ikke hadde blitt fakturert noe, men at det var en grunn til det.

– Oppdal er blant dem som er kommet lengst med fellesgodefinansiering i Norge og mye er derfor upløyd mark. Styringsgruppen i prosjektet besluttet at man ønsket en veiledende uttalelse fra Skatt-Midt-Norge angående behandling av merverdiavgift, sier Mellemseter.

Han forteller videre at etter at de tok en runde med Skatt Midt-Norge, var det ikke så enkelt som de først trodde.

– Svaret fra Skatt-Midt-Norge pekte på at dette er en innfløkt problemstilling som omhandler både forholdet til gjenytelser, sanksjonsmuligheter for bidragsyterne og organisatoriske forhold. Prosjektet har derfor engasjert en skattejurist for å bistå i å tolke svaret fra Skatt Midt-Norge. Det er mulig man må gjøre noen endringer for å tilpasse seg mva-loven, men dette vil ikke få konsekvenser for bidragsyterne slik man ser det i dag, sier han.

Skal komme tilbake til samfunnet i form av ulike goder

Både Røtvei og Welander er klar på at alt som samles inn skal komme tilbake til samfunnet i form av ulike goder.

– Det har vært et par runder rundt dette og det er viktig for oss at vi kan kreve moms fra bidragsyterne i våre sju satsingsområder. Det er flere aktører som fakturerer områdene med moms, og et eksempel er skiløypene. Der er det en entrepenør som tråkker og som fakturerer med moms. Men siden vi ikke er momsregistrert, så vil vi gå glipp av 25 prosent i moms uten av vi får refundert det og det vil også bli tråkket for 25 prosent mindre, sier Røtvei.

Han sier at de har hatt en dialog med skattemyndighetene om dette det siste året, men at de ikke har kommet i mål med hvordan de skal gjøre det.

– Hovedutfordringen er å finne ut om dette er et tilskudd som bedriftene betaler inn til fellesgoder eller er det et bidrag, hvor de har forventninger i gjenytelser. Det vi har gjort er at vi har laget en tilleggsavtale som viser hvordan gjenytelser som bidragsyterne får, som for eksempel å bli markedsført, profilert eller å få tilgang til nettsider, sier Røtvei.

Han forteller at tilleggsavtalen er godkjent av deres revisor og skattejurister og mener at dette er en avtale som er god nok for at skattemyndighetene kan godta den.

– Vi venter på en avklaring som vi håper kommer tidlig i 2018, sier Røtvei.

Potten blir hos Oppdal kommune

For 2017 har ONF prosjekt Finansiering av fellesgoder blitt enig med Oppdal kommune om at de tar ansvar for skiløyper, sykkel og vandring og miljøprosjektet.

– Bidraget som Oppdal kommune skal inn med, som er på 1,5 millioner kroner, blir liggende igjen hos Oppdal kommune. Tidligere har det blitt overført til kontoen på prosjektet. Midlene skal brukes på de tre områdene som er nevnt, sier Røtvei.

I kommunestyremøtet førstkommende onsdag blir kommunestyret orientert om dette, når saken "Budsjettregulering 2" skal opp til behandling.

– Da Oppdal kommune ble med i fellesgodeprosjektet, ble det diskutert i kommunestyret om vi skulle overlate styringen av midlene til fellesgodeprosjektet eller om kommunen skulle sitte igjen med styringen selv. Vi var veldig tydelig den gangen på at vi skulle overlate styringen av prosjektet til fellesgodeprosjektet, sier Welander.

– Det næringslivet og Oppdal kommune bidrar med skal inn i den samme potten og skal være et felles prosjekt, sier Welander.

Røtvei poengterer at årsaken til at kommunen skal fortsette å beholde midlene de bevilger i kommunen, er for at de skal sikre at de for momsrefusjon på det.

– Vi støtter dette prosjektet fult og helt og vi skal gjøre det som alltid har vært intensjonen til prosjektet. Men vi må vente til det med moms er avklart, sier de.

Røtvei sier at de som venter på faktura, kan vente seg den i posten om få dager. Den vil nå gå ut sammen med tilleggsavtalen, som synliggjør gjenytelsen som de får tilbake for å være med.