Professor og leder for senter for helsefremming ved NTNU, GeirArild Espnes, sier at nye tider innen helseområdet, krever nyetanker.

Espnes spør hvordan kommunene framover må tenkehelsearbeid på nye måter, og gir noen anbefalinger.

Andrekandidaten for Senterpartiet ved høstens Stortingsvalg,besøkte nylig Rennebu Senterparti, litt for å feire partietsgode valgresultat, mest for å få en orientering om denplanlagte sykehjemsutbyggingen i Rennebu.

Espnes er veldigklar på at det for framtiden må tenkes mye mer på hvordan helseskal fremmes enn bare hvordan sykdom skal forebygges ogbehandles.

- Å ha denne tenkningen i grunn vil være bådeøkonomisk nødvendig, og nødvendig for å utvikle samfunnet. Denye helseutfordringene vi ser er tegn på at samfunnene måutvikles annerledes. Dette gjelder globalt såvel som lokalt, sier han.

Planetens helse angår også lokalt. Politikerne har værtflinke til å svartmale, for eksempel når det gjelder utviklingenmot flere eldre i samfunnet.

- Eldrebølgen, som er et uttrykk somofte er brukt, antyder at de eldre bare er en byrde, mens deeldre faktisk er en ressurs. Hvis vi lager et samfunn sompasser de eldre, så lager vi et samfunn som passer alle. Men viser en voksende aldersdiskriminering i verden, sier han.

Espnesadvarer mot den overdiagnostiseringen som pågår i samfunnet.

-Hundreogfemti tusen nordmenn vet ikke engang at de er syke, sierhan.

Espnes karakteriserer dagens helsevesen, med få unntak,som et sykevesen, og slår et slag for helsefremming ogforebygging i stedet for reperasjon. Da må hele samfunnet tenkeannerledes.

- Vi kan ikke behandle oss ut av problemene, og vimå for framtiden arbeide mer med strategier på samfunnsplan;stat, fylkeskommune og kommune, isteden for å tenke legekontor.Spesialhelsetjenestens definisjon på friskhet er jo, littprovoserende uttrykt, at en frisk person er en som ennå ikke erundersøkt grundig nok.

Espnes siterer en tankevekkende taleRobert Kennedy, den daværende amerikanske presidentkandidaten,holdt på universitetet i Kansas samme år han ble skutt ogdrept;

" Brutto nasjonalprodukt måler luftforurensing,sigarettreklame (...), ødeleggelsen av Redwoodskogen. Det tarikke med våre barns helse, kvaliteten på deres utdanning ellerglede over deres lek (...), poesiens skjønnhet eller styrken ivåre ekteskap. Det måler med andre ord alt, bortsett fra detsom gjør livet verdt å leve».

- Dette er en glitrendeframstilling av at det er viktig å fokusere på hvordan vi hardet, ikke bare hvordan vi rent økonomisk og ressursmessig har«anledning» til å ha det. Ressurser for helse er som oftestandre enn økonomiske; det er mye heller det Robert Kennedy visegjennom sin tale. Det raskest voksende alderssegmentet ermennesker over 80 år, og i 2050 vil over 30 prosent av verdensbefolkning være 80 år eller eldre Hvordan skal dette styresamfunnsutviklingen, spør Espnes, og fortsetter;

- Dentradisjonelle helseforskningen undersøker hva det er som gjør osssyke. Men for å løse våre største helseutfordringer, trenger viå forske mer på hva det er som gjør oss friske. Det betyr at desamfunnsvitenskapelige miljøene må mye sterkere inn ihelseforskningen, slår han fast.

- Dette er viktig, på samme måtesom det er viktig at forskingen kommer enda mer i takt medpraksisfeltet, og ser mer på hvordan en skal får ulike tiltaktil å fungere. Vi må ha mer forskning for praksisens skyld.Spørsmålene forskningen skal besvare må oftere komme derfra, sier han videre.

Livsstilssykdommer har lenge vært i fokus i såkalte I-land, mener nå et globalt problem. Sykdommene er menneskeskapte, og ersymptomer på de samfunn vi lever i. Men, hva er egentligdefinisjonen på helse?

- En klok mann sa en gang at helse er åkunne mestre de utfordringer dagen gir. Helse er noe som angår ossalle, uansett hvordan vi ellers har det sier Geir Arild Espnes, oglegger til;

- Hvis du spør mennesker rundt i verden hva som erviktigst for dem, så er svaret nesten i alle tilfellene, uansetthvor du er og hvem du spør; Helse!