Bruken av Gjelvilvassvegen har vært et tema som har vært diskutert opp og i mente de siste årene.

Oppdal kommunestyre vedtok i kommunestyret 14. desember i fjor om å ekspropriere rett til å anlegge skiløype fra 56 rettighetshavere for gjennomføring av reguleringsplan for Gjevilvassveiene og å søke Fylkesmannen om forhåndstiltredelse før skjønn er avholdt.

Områdereguleringsplanen for Gjevilvassveiene var på dette tidspunkt påklaget, slik at vedtaket om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ble fattet under forutsetning av at reguleringsplanen ble stadfestet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. I vedtak 2. februar i år, ble planen stadfestet av Fylkesmannen, slik at kommunestyrets vedtak ble stående.

Oppdal kommune sitt ekspropriasjonsvedtak ble påklaget, og etter vedtak i kommunestyret 1. mars i år, ble saken oversendt til Fylkesmannen for klagebehandling.

I vedtak fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert 10. oktober i år, stadfestes Oppdal kommunes vedtak av 14. desember i fjor om å ekspropriere rettigheter i veg for gjennomføring av reguleringsplan for Gjevilvassvegene (preparering av skiløype).

Tor Snøve (Ap) påpekte at dette ikke er en enkel sak.

- For cirka 2,5 år siden foreslo jeg regulering av veien som skiløype. Saken ble grundig diskutert i mitt parti. Partene i Gjelvilvassdalen kunne ikke komme til enighet i saken og dermed var det nødvendig av kommunen å gå inn i saken. I kjølevannet av forslaget om regulering og fram til i dag, har det foregått mye. Det har kommet fram flere parter i saken, sier Snøve.

Det er en pågående tvist mellom Gjevilvassveien SA og 5 bruksberettigede som ønsker å brøyte Gjevilvassveien. En oversikt i denne privatrettslige tvisten er viktig for å få et helhetlig bilde av saken.

Saken gjelder tvist om gyldigheten av vedtak i ekstraordinært årsmøte i Gjevilvassvegen SA den 5.1 oktober i fjor. I dette vedtaket besluttet flertallet i veilaget å stenge veiene med bom slik at de ikke kunne brøytes og arbeide for at det kunne legges skispor på veiene.

Det ble reist søksmål om gyldigheten av årsmøtevedtaket fra fem av de bruksberettigede og Sør-Trøndelag tingrett avsa den 16. januar 2017 dom hvor veilaget ble frifunnet. Tingrettens dom ble anket til lagmannsretten som i dom av 22. september i år forkastet anken. Lagmannsretten dom er anket inn til høyesterett, og det er nå høyesteretts kjæremålsutvalg som avgjør om saken tas inn til behandling ihøyesterett eller ikke.

Dersom anken ikke tillates fremmet for høyesterett blir Lagmannsrettens avgjørelse stående. Dersom anken blir tatt opp til behandling i høyesterett, vil dette trolig skje i løpet avnvåren/sommeren 2018.

- Det vi kan gjøre i dag er å gi partene i saken til å rydde opp i problematikken selv. Det beste vi kan gjøre i dag er å gå for rådmannens tilrådning, vi skylder dem den muligheten, sier Snøve. Ola Husa Risan (Sp) mener at tilrådningen som er lagt fram, er fornuftig.

- Jeg er enig i det representanten Snøve sier. Vi må unngå ekspropiasjon for enhver pris, sier Risan.

Ane Hoel påpekte at reguleringsplanen står uansett hvilket vedtaket kommunestyre ville gjøre i saken.

- Om veilaget taper, så vil det bli et nytt vedtak om ekspropiasjon. Da må vi inn i en ny runde, men nå har vi alt liggende, så jeg tror det blir kurant å kjøre den prosessen på nytt. Og det vil da gjelde kun de som ikke samtykker, sier Hoel.

I forkant av diskusjonen av saken, var det seks kommunestyrerepresentanter som meldte seg inhabile i saken. Det var Peder Haugset (KrF), Ola Skarsheim (Sp), Kari Toftaker (Sp), Arnt Gulaker (Ap), Olav Martin Mellemseter (H) og Svein Asphaug Dørum (Sp).

Det var ingen vara for Mellemseter og Dørum, og det var 23 representanter som skulle stemme over saken. Rådmannens tilrådning ble enstemmig vedtatt.

Rådmannens tilråding: Saksdokumenter forelå som nevnt saksinnledningen. Kommunestyret vedtar å avvente resultatet av sivil sak som det er redegjort for i saksutredningen og beslutter at det ikke skal sendes inn skjønnsbegjæring innen fristen 14.12.2017. Kommunestyret finner det unødig å foreta en ekspropriasjon dersom Lagmannsrettens dom i sivil sak blir stående, og en kan få til en frivillig løsning.