Det kommer tydelig fram i brevet at eierne av Auna-senteret slett ikke er imponert over verken planarbeidet eller informasjonen som naboene til det nye bygget har fått.

- Bør reduseres vesentlig

I sitt brev til prosjektlederne for innovasjonsbygget Pir 2 kommer Ragde Eiendom med en klar anbefaling til prosjektet:

På bakgrunn av det ovennevnte ber vi om at omfanget på det prosjektet som er grunnlag for reguleringsendringen reduseres vesentlig, at opprinnelig tomteinndeling, formål og makshøyder i gjeldende reguleringsplan opprettholdes, og at parkeringsplassen nord for Aunasenteret tas ut av området som ønskes omregulert.

Videre viser vi til øvrige anførsler om åpenhet og tilgjengelighet i sentrum, og om problemer rundt drift og vedlikehold, og ber om at dette utredes spesielt. Dersom tiltakshaver opprettholder omfanget av reguleringsendringa både når det gjelder områdene som søkes regulert, trafikkarealene både for kjørende og fotgjengere, og de høyder og volumer som foreløpig er lagt fram, ber vi om å holdes løpende informert gjennom hele prosessen, og ikke bare ved delmålene når planen legges fram for kommunen, heter det i høringsutkastet som også er sendt Oppdal kommune, Oppdal Næringsforening og SIVA.

- Regulerer annen persons eiendom

Eierne av Auna-senteret er med andre ord ikke spesielt imponert over utkastet til plan for nybygget.

I brevet heter det videre:

Det er helt uvanlig at et privat foretak søker å regulere om annen persons eiendom. Dette gjøres uten at en har noen avtale i bunn eller noen samtaler overhodet. Fram til i går, den 8. januar, har ikke Aunasenteret fått annen informasjon enn oppstartsbrevet og det en har kunnet lese seg til i avisene. På grunn av dette vil Aunasenteret derfor be om en tettere oppfølging enn det som er vanlig for naboer i reguleringssaker enten i form av en observatørstatus, eller at man får tilsendt alle referater, interne vedtak og tegninger underveis slik at en i større grad kan følge med og forberede eventuelle mottiltak.

I går, den 8. januar 2018, atten dager etter at oppstartsbrev ble sendt ut, ble Aunasenteret kontaktet av tiltakshaver via e-post der tiltakshaver ber om et møte for å presentere planer for arbeidet og å se på muligheter for samarbeid. Aunasenteret tar gjerne et møte, men med så drastiske planer som de som foreløpig er lagt fram, kan vi vanskelig se for oss noe samarbeid.

- Snødeponi på naboeiendom?

Det kan dermed synes at eierne av senteret synes at det har gått litt kjapt i svingene. Ragde Eiendom spør også hvordan man har tenkt å vedlikeholde bygget og rydde snø når så godt som hele tomta blir bygd ut.

Når en, som i dette tilfellet, ser ut til å ville bebygge så godt som hele tomta, samt gangveg og uteplass, vil det nødvendigvis bli et problem med vedlikehold. Ett er at vedlikehold av egne fasader må utføres fra naboens eiendom. Et annet forhold gjelder snørydding. Det er store og bratte takflater, og en må regne med at noe av denne snøen må ned før den smelter.

I tillegg skal det vel også brøytes ved utearealet og i sentrumsgata. Når alt er bebygd, er det ikke noen plass for snødeponi, og i en kommune som Oppdal er dette ikke akseptabelt. Det kan se ut som utbygger, også når det gjelder dette forholdet, ser for seg å bruke tilstøtende parkeringsplasser, noe som naturligvis ikke kan godtas. Uavhengig av hvor høyt bygget blir, må problematikken rundt vedlikehold og snørydding utredes.

Vil ha et åpent sentrum

I brevet uttrykker eierne av Auna-senteret bekymring for effekten et så stort bygg vil ha på miljøet og dynamikken i Oppdal sentrum, de skriver:

Gamle E6 lå som en kraftig buffer som delte Auna i to, og både arkitektkonkurransen, masterplanen og etter hvert reguleringsplanen, la opp til at den gamle traseen skulle erstattes av ei sentrumsgate med miljøprioritert gjennomkjøring eller «shared space», og der det skulle være rom for ulike utendørsaktiviteter.

Forslaget om klatrevegg og utendørspaviljong er for så vidt i tråd med dette, men det innbyr ikke til utendørsaktivitet og «åpne landskap» at man legger det som trolig vil være Oppdal sentrums høyeste bygg på sørsida av en ellers ikke spesiell bred gate. Når en kommer ut av Aunasenteret vil det 90 meter lange og 19 meter høye bygget ligge som en visuell buffer mot resten av Oppdal, og i den nye sentrumsgata der det ønskes utendørsaktiviteter, vil det kun være ettermiddagssol.

Da reguleringsarbeidet for planen av 2002 foregikk, ble det fra Aunasenterets side foreslått det vi kalte lav gatebebyggelse mot gamle E6, hus som kunne ta opp i seg volumer og størrelser fra husene på nordsida av vegen. Dette er etter hvert endret i gjeldende reguleringsplan til at det tillates 16 meters mønehøyde, og vi mener det er mer enn høyt nok.

- Dobbelt så høyt som Auna-senteret

For å illustrere hvor høyt dette er, kan det nevnes at 80 prosent av Aunasenterets 90 meter lange fasade er 8,8 meter høy, mens glasshuset i midten er 13,0 meter høyt. Skifer Hotell er ca. 13,8 meter høyt, og Domus ca. 11 meter. Som Aunasenteret, er også det nye innovasjonssenteret 90 meter langt, men med en mønehøyde på 19,0 meter mer enn dobbelt så høyt som det meste av Aunasenteret.

Vi mener at et så høyt, og samtidig langt sammenhengende bygg vil sprenge formatene i sentrum, og vil derfor be om at en holder seg til gjeldende reguleringshøyder, og fortsatt deling i to bygg. Et klatretårn på 25 meters høyde er derimot ikke problematisk ettersom det ikke har i nærheten samme utstrekning.

Nå kveld har det ikke lyktes Opdalingen å få en kommentar fra eierne, men brevet som er sendt ut levner liten tvil om hva man mener om både planarbeid og planløsning.