Krigen i Syria er nå inne i sitt sjuende år. Den lille byen Afrin, som ligger i det nordvestlige hjørnet av landet, har vært skånet for de verste krigsherjingene gjennom stort sett hele konflikten.

Det endret seg brått 20. januar i år, når Tyrkia gikk til storoffensiv mot byen, som er Mohammed Abidins hjemby.

Abidin, som er bosatt i Oppdal, tok forrige uke turen innom Opdalingen sammen med Tuva Sandnes fra innvandrertjenesten for å fortelle om farene hans familie og venner utsettes for i hjemlandet, og innvirkningen det har på ham her i Norge.

- Kvinner, barn og eldre i Afrin rammes av tyrkiske bomber, sier den syriske kurderen Mohammed Abidin, som videre forteller at byen er invadert av bakkestyrker fra både Tyrkia og IS.

- Tyrkia og IS samarbeider. De dreper og plyndrer. Alt stjeles, også dyr. Sivilbefolkningen sitter igjen med ingenting. Det er fryktelig, sier Abidin.

Familien trues av krigen

Mohammed har bodd i Norge siden september 2015. Han kom til Oppdal først i november året etter. Også kona Zainab Akil og parets tre barn bor i Oppdal.

Resten av Mohammeds nærmeste familie bor fremdeles i Afrin.

Da dette intervjuet ble gjort, hadde det gått fem dager siden sist Mohammed hørte fra familien.

- Min bror ringte. Jeg sa ingenting, jeg bare lyttet. Broren min snakket i under et minutt. Han fortalte at min familie ikke var skadet og at alle levde. Men de er veldig redde. Byen er smadret av bombene og tyrkerne bare fortsetter, sier Abidin.

Kurderen er ikke i tvil om at det er sivilbefolkningen og de store folkemengdene som flyktet til Afrin fra andre mer krigsherjede deler av Syria, som rammes hardest av den tyrkiske offensiven.

- Sivilbefolkningen er fanget i den ødelagte byen. De kan ikke flykte. Afrin er omringet og alle veiene ut fra byen unntatt én, er ødelagt.

Alt Mohammeds familie kan gjøre, er å søke dekning så godt de kan fra bomberegnet.

Syreren legger ikke skjul på at det er det veldig tungt å sitte i Norge og vite at familien hans lever i konstant fare for å bli de neste ofrene av krigen i Afrin.

- Det er en vanskelig situasjon. Jeg tenker på byen min, mamma, min bror, familien min, onkelungene mine, vennene mine og moren til kona mi.

«Syrias Paris»

- Tyrkia er veldig store og sterke. Før krigen brøt ut, var Afrin er bare et lite distrikt med under 400 000 innbyggere. Det kunne minne litt om Trøndelag i størrelse. Afrin invaderes på grunn av tyrkernes hat mot kurdere.

Abidin anslår at innbyggertallet i Afrin før den tyrkiske invasjonen, hadde oversteget en million mennesker. Mange flyktet til Afrin fra resten av Syria, for å slippe unna krigens herjinger.

Afrin er kjent som «Syrias Paris». Dette skal være et velkjent begrep i Syria.

- Afrin er en by hvor innbyggerne aksepterer hverandre, uansett hvilken religion de har. Kristne, muslimer og andre behandles likt. Det har aldri vært noe problem.

Nå er halve byen knust. Også landsbyene rundt Afrin skal være ødelagt.

- Flere IS-soldater har familiene sine i Afrin. De kriger mot sine egne familier, nå som de betales av Tyrkias regjering.

Mental bagasje

- Alle flyktningene som kommer til Oppdal har med seg denne form for bagasje på en eller annen måte. De har veldig mye å tenke på, sier Tuva Sandnes fra innvandrertjenesten og fortsetter:

- I tillegg må de gå på skole hver dag for å lære norsk og samfunnsfag. Møter de ikke opp, mister de inntekten sin. Jeg klarer ikke forestille meg hvordan det må være. Jeg synes ikke det er så rart om tankene deres vandrer tilbake til hjemlandet, også under skoletimene, sier Tuva Sandnes.

Mohammed bekrefter det Tuva sier:

- Fysisk er jeg i Norge, men tankene mine er alltid hos familien og vennene mine i Afrin.

Sandnes sier at flere av flyktningene ofte bare sitter hjemme etter skoletid. Der har de all verdens tid til å sitte og gruble over sine familier og venner i hjemlandet. Mohammed er en av de som har det slik.

Store deler av dagen til Mohammed brukes til å lete etter oppdateringer om nye bomberaid i hjembyen på Facebook.

Ønsker seg venner

Et av målene til innvandrertjenesten er å aktivisere og sosialisere flyktningene, så de kan få tankene over på andre ting, om enn bare i noen timer.

- Mange sitter hjemme for seg selv og har lyst på norske venner. Stillingen jeg har som frivilligkoordinator ble opprettet på grunn av det. Innvandrertjenesten prøver å få flyktningene med ut på ting som skjer i Oppdal. Det kan være vanskelig å finne fram til det selv, når du ikke kan språket, sier Sandnes.

Over 60 flyktninger er med i introprogrammet til Oppdal kommune i dag.

- Hva gjør innvandrertjenesten for å hjelpe de som har denne typen «bagasje» med seg fra hjemlandet?

- Alle får tilbud om å benytte seg av psykisk helse-tilbudet til kommunen. Merker vi at den mentale bagasjen går utover skolegangen deres, blir det raskt tatt tak i. Ellers så blir vi på en måte nettverket deres. Vi prøver å gjøre det beste ut av en veldig vanskelig situasjon, sier Tuva.

Mohammed sier at både han og familien trives godt i Oppdal. Ungene til Mohammed, som kom til Norge for ti måneder siden, har allerede fått seg sosiale nettverk.

- Ungene trives veldig godt her. De har det veldig fint. De lærer raskt, særlig min eldste sønn er veldig dyktig i norsk nå. Og så er de med og går på ski, sier Abidin stolt.