- Når vi ser tilbake på 2017 har kommunereform og søknad fra noen innbyggere sør i Rennebu om grensejustering mellom Oppdal og Rennebu vært krevende saker i begge kommunene. Hvordan synes du at kommunen har taklet disse sakene og hvordan synes du selv at du har håndtert saken?

- Kommunestyret i Oppdal ga våren 2017 uttrykk for at søknaden fra de fire grendene sør i Rennebu om grensejustering burde imøtekommes. Rådmannen og jeg hadde et møte med søkerne før søknaden ble sendt og jeg har hatt et møte med KMD for å få svar på en del spørsmål. Ut over det har vi ikke hatt noen rolle i saken, og videre utredning vil skje i regi av fylkesmannen.

Arbeidet med kommunereform ble fra Oppdal kommune sin side avsluttet høsten 2016 da kommunestyret i Rennebu vedtok at de ikke ville slå seg sammen med Oppdal. I tiden fram til endelig beslutning i Rennebu arbeidet jeg for at Rennebu og Oppdal skulle bli en ny og større kommune.

- Hvordan har disse sakene så langt påvirket deg som ordfører, og ditt forhold til nabokommunen og din ordførerkollega?

- Jeg synes det er veldig synd at vi ikke lyktes med sammenslåingen, men respekterer de valgene Rennebu kommune har gjort. Forholdet mitt til naboene i nord er endret på den måten at jeg har blitt bedre kjent med både politisk og administrativ ledelse og med mange innbyggere i Rennebu.

Saken om grensejustering er fremdeles under arbeid, og jeg er innstilt på å samarbeide der det er nødvendig og ønskelig for at fylkesmannen og KMD skal ha et best mulig beslutningsgrunnlag.

- Behandlingen av kommunebudsjettene i Rennebu og Oppdal nå i desember viser to kommuner med svært ulikt økonomisk handlingsrom. Er det ikke da et paradoks at Oppdal gjerne ønsker en sammenslåing, mens Rennebu sier nei? Hvorfor tror du det er slik?

- Ledende spørsmål, men ja. Dette er imidlertid ikke spesielt for våre to kommuner. Mange små kommuner har vært redde for å bli «spist» av sine større naboer. Det er forståelig, selv om det ikke er framtidsretta.

Rennebu og Oppdal har til sammen 9.500 innbyggere, men i areal er vi like store som alle Fosen-kommunene til sammen. Ørland/Bjugn har 1/5 av vårt areal og blir drøyt 10.000 innbyggere. Indre Fosen (Rissa/Leksvik) har 1/3 av vårt areal og blir 10.000 innbyggere.

Men i tillegg til areal og innbyggertall må vi vurdere andre faktorer ved en eventuell sammenslåing. Arbeidspendling over kommunegrensene, fagsamarbeid innenfor offentlig tjenesteyting og hvor innbyggerne finner ulike regionale tilbud. Dessverre er det slik at følelser og kultur spiser fakta til frokost. Det tror jeg er den viktigste årsaken til at de små kommunene vegrer seg mest mot sammenslåing.

- Hvis du ser på noe positivt som du har bidratt til for kommunen din i 2017, hva vil du da framheve?

- Møtet rådmannen og jeg hadde med administrativ og politisk ledelse i fylkeskommunen i januar 2017. Det førte til samarbeid om ny idrettshall her i Oppdal. Positivt vedtak i Oppdal kommune og Trøndelag fylkeskommune, og planlagt byggestart våren 2018.

- Er det noe du har vært med på politisk i året som har gått og som har skuffet deg, og som du gjerne skulle sett ha blitt håndtert på en annen og bedre måte?

- Jeg er antagelig min mest ivrige kritiker, og ser hele tiden at jeg kunne gjort ting annerledes. Men jeg har som leveregel å bruke slik lærdom konstruktivt i stedet for å kose meg med misnøyen.

- #metoo-kampanjen har preget nyhetsbildet den siste tiden. Hvis du ser på den kampanjen fra din egen kommune sitt ståsted; hvor godt rustet er din kommune til å takle utfordringer som #metoo-kampanjen tar opp?

- Oppdal kommune har gode rutiner for varslinger. Dersom noen av våre medarbeidere varsler om upassende adferd, misbruk av maktposisjoner eller seksuell trakassering, kommer vi til å håndtere det profesjonelt. Jeg har selv opplevd maktmisbruk i mitt yrkesliv. I rollen som ordfører setter jeg tydelig grenser for hva jeg aksepterer, og opplever at de jeg samhandler med respekterer det. Samtidig vil jeg alltid være til stede og gi støtte til andre dersom noen blir utsatt for krenkende adferd.

- Nettrollene ser ut til å få stadig større oppmerksomhet og makt på sosiale medier. Hva er dine tanker rundt dette? Har du selv følt at du har blitt begrenset i oppdraget som ordfører med fare for å bli trollet på sosiale medier og hva er ditt råd til unge mennesker når det gjelder nettrollene?

- Nettrollene er en samfunnsutfordring. Det er dessverre mange som ikke behersker kunsten å diskutere saklig. Jeg opplever at sosiale medier er bedre egnet til korte statuser enn til politiske refleksjoner. Sinne og usaklige kommentarer parkerer debatten og er kun destruktivt. Mange, meg selv inkludert, har nok opplevd å sende ting fra seg i affekt. Det anbefales ikke.

- Snart er det nytt år, og nye muligheter. Hva er ditt største ønske for kommunen din i 2018, og hva tror du blir de største utfordringene i tiden framover?

- Jeg greier ikke å velge ut bare ett ønske. Det er så mange saker som er under arbeid og hver og en av dem er viktige for Oppdal kommune og for dem som arbeider med dem. Utfordringene våre framover blir å prioritere ressursene. Fram mot neste handlingsplan har rådmannen fått i oppdrag å snu hver stein for å finne områder vi kan bruke mindre. Bare slik vil vi kunne opprettholde gode tjenester for alle i Oppdal.

- Julen er for mange en familiehøytid der man har sine nærmeste hos seg. Likevel er det mange som opplever julen som en prøvelse fordi de føler seg ensomme, hva tenker du kommunen og lokalsamfunnet kan gjøre for disse menneskene?

- Vi kan bli mer inkluderende hver og en av oss. Hvor mange av oss åpner hjemmet vårt for en bekjent eller en nabo som vi vet er alene i julehelga? De to som virkelig gjør noe med det her i Oppdal er dyktige og rause Haldor Strand og Eldbjørg Mesloe. Også i år har de laget Åpen jul på Sletvold, og gjort julekvelden fin for noen av dem som ellers ville vært alene.

- Hvordan synes du din kommune har håndtert flyktningspørsmålet; hvor flink føler du at din egen kommune er til å hjelpe og bistå flyktninger som man har tatt imot og hva mener du eventuelt kan gjøres bedre?

- Oppdal har bosatt flyktninger siden 1986. Jeg er veldig glad for at også det sittende kommunestyret ved flere anledninger har vært tydelig på at Oppdal kan og skal bidra. Det viktigste for våre nye landsmenn er å bli inkluderte; i nabolaget, i skoleklassen eller på arbeidsplassen. Vi som har bodd i Norge hele livet er flinke til å stille opp på internasjonal dag, men kan bli bedre på hverdagsintegreringen.

- Dersom du kunne være redaktør i Opdalingen og bestemme innholdet i en utgave; hva slags tema og hva slags vinkling ville du da ha valgt?

- Tema: Utvikling. Vinkling: Aktører som samhandler lykkes med utvikling.

- Det er snart lokalvalg; vurderer du å stille som ordførerkandidat igjen dersom partiet ber deg om det?

- For meg er det naturlig å vente med dette spørsmålet til Oppdal Ap har valgt nominasjonskomité og jeg har snakket med dem.

- Hva vil du si er din politiske hjertesak – og hvorfor er denne saken så viktig for deg?

- Like muligheter for alle er min politiske hjertesak. Det handler om menneskeverd. Hver og en av oss ønsker å leve gode liv.

- Arbeidsplasser og et levende næringsliv er viktig for kommunen. Hva har du bidratt med som ordfører for å skape nye arbeidsplasser, trekke næringsliv til kommunen og bidra til grobunn for livskraftig og bærekraftig næringsliv?

- Gjennom de siste to årene har jeg hatt dialog med mange næringsaktører. Noen trenger konkret bistand fra kommunen eller næringshagen, mens andre har planer de gjerne vil drøfte. Mine bidrag begrenser seg til å være en positiv og konstruktiv medspiller. Jeg kan åpne noen dører eller sette næringsaktører i kontakt med fagpersoner som kan bistå. Det er imidlertid næringsaktørene selv som gjør jobben, og den gjør de veldig bra. Vi har svært mange dyktige næringsaktører i bygda vår.

Helt til slutt, om du skulle sende en hilsen til kommunens innbyggere begrenset til 320 tegn (2 x Twitter-melding), hva ville stå i den meldingen?

Jeg trenger ikke 320 tegn; Fortsett å gjøre det som gjør deg glad. Lev i dag. Godt nytt år!