Personer med utviklingshemming har dårligere levekår og dårligere psykisk helse enn befolkningen generelt, og er også mer utsatt for mobbing

Avdeling vernepleie ved Universitetet i Trømsø (UiT), Norges arktiske universitet, campus Harstad, gjennomførte i 2017 en levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder.

Prosjektleder Hege Gjertsen betegner funnene som svært alvorlige.

– Vi får bekreftet at personer med utviklingshemming har dårligere levekår enn befolkningen for øvrig, særlig gjelder dette boforhold, økonomi, helse, selvbestemmelse og mobbing, forteller Hege Gjertsen. I tillegg viser undersøkelsen at kvinnene har klart dårligere levekår enn mennene.

Undersøkelsen viser videre at personer med utviklingshemming har dårligere psykisk helse og er mer utsatt for mobbing enn befolkningen ellers.

Kvinner er mer utsatt for mobbing enn menn med utviklingshemming. - Spesielt alarmerende er det at vi finner at personer med utviklingshemming og samisk bakgrunn både har dårligere psykisk helse og er mer utsatt for mobbing enn andre med utviklingshemming, forteller Hege Gjertsen.

Disse funnene er en del av rapporten «Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder» som presenteres i Alta 9. november på konferansen «Nog klarer vi oss!». Prosjektet har vært en del av et nordisk samarbeid finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Nordens Velferdssenter i perioden 2014-2017.

Dette er den første levekårsundersøkelsen i Norge hvor personer med utviklingshemming selv har fått mulighet til å svare på hvordan de har det. Videre er det første gang at betydningen av samisk bakgrunn er undersøkt. Personer med utviklingshemming og representanter fra samiske miljø har deltatt i forskningsprosessen, og hatt substansielle bidrag i blant annet utformingen av spørreskjemaet.

Deltakere i undersøkelsen er personer med utviklingshemming over 16 år med og uten samisk bakgrunn. Undersøkelsen ble gjennomført i de samiske forvaltningskommunene, samt enkelte andre kommuner i Nord-Norge. Totalt 93 personer svarte på undersøkelsen, og en tredjedel av utvalget har samisk bakgrunn.