Det er gått 30 år siden den dramatiske båtkantringen som kunne endt katastrofalt for Karl «Kalle» Eriksen.

Søndag 24. juli 1988 var Karl Eriksen ute med båt på Fundin sammen med to kamerater, for å ta opp garn da dramatikken startet. Det var nære på at det gikk helt galt.

–Jeg husker at det var litt rufsete vær, men langt fra avskrekkende, forteller Karl når han minnes den dramatiske hendelsen.

Været i fjellet og på sjøen kan imidlertid endre seg raskt, og bølgene kan bli krasse på små fjellvann.

Det var det som skjedde denne dagen, i tillegg til at garnet viklet seg inn i propellen og bølgene fylte båten med vann slik at den veltet i den urolige sjøen.

Minnene dukker opp

Karl forteller at han har lagt det som skjedde langt tilbake i bevisstheten, men når han får lese artikkelen som sto Opdalingen noen dager etter hendelsen for akkurat 30 år siden, kommer likevel minnene klart og tydelig fram.

Selv om han i ettertid ikke har tenkt så mye på det som skjedde denne dagen på Fundin, dukker det opp når han leser i nyhetene om båtulykker og drukningsulykker.

Så langt i år har det vært mange slike saker i mediene, der Redningsselskapet melder om alarmerende høyt drukningstall i juli.

–Jeg hadde ikke panikk, men var nær ved å gi opp, fortalte Karl til Opdalingen etter hendelsen.

Når Karl begynner å snakke om hendelsen dukker både detaljer og følelsene fram.

–Alt skjedde fort

– Da var det som om det var i går, sier han ettertenksomt, og innser at han var nær ved å drukne denne dagen, hvis det ikke hadde vært for Stein Rise, som reddet ham.

Han forteller at det skjedde veldig fort, og at det ikke tok lang tid før alle lå i vannet.

De to kameratene Svein Myran og Sverre Hage klarte å komme seg til land, til tross for støvler og tykke klær. Men de hadde både redningsvest og flytedress.

–Det var ikke så langt til land, men jeg var dårlig til å svømme, forteller Karl.

–Heldigvis hadde jeg på meg redningsvest.

Karl prøvde å komme seg opp på kjølen av den kantrede båten, men maktet det ikke.

Holdt oppe av redningsvest

Snart var han under vann, snart over. Redningsvesten er det eneste som holdt ham oppe.

–Jeg husker at jeg klarte å få av meg støvlene, forteller han.

Karl er overlykkelig over at Gjertrud og Stein Riise var på setra. De fulgte med dem som var sjøen i kikkert da den fatale ulykken skjedde.

Stein hev på seg klær og kastet seg ut i sin egen båt for å redde Karl.

Karl husker at lua han hadde på seg slo ned i ansiktet da han kavet rundt i vannet.

Reddet av Stein Riise

Da han fikk revet den av seg, så han Stein komme. Men bølgene var så høye at han var usikker på om han så han.

–Jeg husker nå at det var en rød østerdalslue med et merke foran fra Reinheim. Den lua forsvant den dagen, og ble aldri funnet igjen.

Jo da, Stein Riise så han.

Karl fikk klamret seg fast til båtripa til Stein, som ror for livet.

Helt utmattet fikk Stein dratt Karl på land.

Karl sjøl hadde nær mistet bevisstheten, og var totalt utslitt.

Karl husker også den strabasiøse ferden tilbake til naustet, – våt, kald og uten støvler.

–Det var fantastisk den hjelpen jeg fikk.

–Uten redningsvesten og hjelpen fra Stein Riise hadde jeg ganske sikkert ikke vært her i dag, sier han ettertenksomt.

Respekt for sjøen

Karl forteller at han har fått stor respekt for sjøen.

Selv om Karl var ute i båt like etter ulykken, innrømmer han at han ikke lenger liker å være ute i småbåt.

–Det er noe som har kommet etter hvert, forteller han.

Mens den dramatiske redningsaksjonen pågår, blir andre i Unndalen oppmerksom på hva som skjer.

Hans Robert Løkkheim, Ingodd Sæther og Knut Slettbakk gikk ut med båt og tok seg fram til den kantrede båten i det strie været, som nå hadde blitt enda verre.

De klarer å berge både båt, garn og utstyr.

bjorn.andreassen@opdalingen.no

95022806